Mikkel som i Mikkel Rev, og Grüner som i Grünerløkka

– En fallitterklæring at unge nordmenn snakker engelsk til danskene, mener han.

Hvem: Mikkel Grüner (45)

Hva: Førstekandidat for SV til bystyret i Bergen, og dansk statsborger.

Hvorfor: En ny måling viser at en av tre unge nordmenn snakker engelsk til dansker.

Du snakker både norsk og dansk, ikke sant?

– Ja. Eller, jeg snakker en blanding. Jeg kom til Norge som 15-åring, og jeg har prøvd å slå om til norsk, men det har ikke fungert. Det er noen vokallyder der som jeg sliter med.

Skjønner. Men vi nordmenn forstår jo ikke dansk, så jeg tenkte at du kunne snakke helt dansk nå, som en test? Og dere politikere er jo vanskelig å forstå uansett.

– Haha. Ja, da får du en 30 år gammel dansk dialekt.

Ok. Dere dansker har en veldig grumsete lydstruktur?

– Ja, det har vi. Jeg har selv problemer med å forstå unge dansker nå. De sluker ordene og mumler mer enn jeg kan huske at vi gjorde tidligere. Den storbydialekten, som flere og flere snakker, den er vanskelig. Da jeg flyttet til Norge i ni og firs ...

Ja, der har vi et problem. Det tallsystemet gir ingen mening.

– Du ganger med tyve. Firs er tyve ganger fire som blir 80.

Gir fortsatt ingen mening.

– I hvert fall, da jeg kom hit i -89, begynte jeg på videregående i Bergen. Da hendte det faktisk at vi klassekameratene snakket engelsk til hverandre, til jeg fikk slepet av meg de verste kantene.

Men hva synes du da, om at unge snakker engelsk til danskene?

– Det er en fallitterklæring. Lingvisten Max Weinreich sa: «A language is a dialect with an army and navy». Egentlig kunne de nordiske språkene vært dialekter innenfor en nordisk nasjonal stat eller union. Det ville tvunget oss til å lytte mer til hverandre. Vi arbeider mindre med å forstå hverandre enn tidligere, og tyr til engelsk som fellesspråk.

Er det noen som snakker engelsk til deg, da?

– Sjelden, men det skjer at jeg møter folk som ikke forstår meg. Det skjedde senest i går faktisk, jeg skulle sjekke inn på hotell. Det er SVs landsmøte på Gardermoen.

Hva skjedde?

– Det som oftest skjer er at personen forventer norsk, men så kommer det noe annet ut. Kan det være tysk? Nederlandsk? Personen klarer ikke å stille inn ørene på det riktige lydbildet. Enten mangler man språkøre, eller så prøver man ikke å forstå.

Slår du over til engelsk, da?

– I akutte nødssituasjoner. Men det er gjerne navnet mitt som er vanskelig. Mikkel med bløde konsonanter blir misforstått. Og Grüner, selv om det burde være lett, det er jo en bydel oppkalt etter min tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tippoldefar, myntmester Fredrik Grüner.

Hvordan løser du det?

– Jeg sier «Mikkel – som i Mikkel Rev, og Grüner – som i Grünerløkka». Da fiser det inn på lystavlen, som vi dansker sier.

(Hører lyden av en lighter). Driver du og røyker?

– Ja, det er jo valgkamp.

Vi hadde en reportasje på lørdag om at unge bruker siggen som et fashion-statement.

– Dem om det. Hadde jeg reist tilbake i tid, hadde jeg ikke begynt. Det er ikke en god vane.

Hva gjør deg lykkelig?

– Være med ungene og familien.

Og dere forstår hverandre?

– Ja da. Jeg forstår dem, og de forstår meg. Og samboeren min har bodd i Danmark i mange år, så hjemme snakker vi mest dansk. Hun snakker bedre dansk enn jeg snakker norsk, for å si det sånn.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Det må være at jeg driver og kjøper unyttige ting på nett som jeg aldri får bruk for. Jeg har sånne prosjekter med at jeg skal lage brettspill, men så blir det aldri noe av. Derfor er hyllene fylt opp av blanke spillkort og plastdingser.

Hva ville du gått i demonstrasjonstog for eller imot?

– Hva som helst egentlig. Hvis jeg hadde vært barn i dag ville jeg deltatt i klimademonstrasjonen. Ellers går jeg i tog på 1. mai, 8. mars, Pride og noen ganger har jeg gått i tog på verdens miljøverndag.

Du er mye ute og går, med andre ord?

– Ja. Og nordmenn elsker tog, så der kan man si jeg er godt integrert.