Med Lillelien som forbilde

Bjørge Lillelien inspirerte Olav Traaen til å bli sportskommentator.

Hvem: Olav Traaen (47)

Hva: Sportskommentator i NRK

Hvorfor: Kommenterer fotball-VM for kvinner for NRK radio

Du har blitt en kjent stemme i NRK-systemet. Hva fikk deg til å begynne å kommentere sport på TV og radio?

– Da jeg var liten gutt, var Bjørge Lillelien min store helt. Jeg hørte mye på ham, og tenkte at det var gøy å gå den samme veien. Boken han skrev «Saken er klar», som kom ut i 1985, leste jeg mye. Han var en ener, og hadde evnen til å leve seg inn i og beskrive kampene han kommenterte. Han gjorde det på en fargerik måte.

Hvor mange kamper skal du kommentere i VM?

– Denne gangen kommenterer jeg for NRK radio, og det blir nok en 12–13 kamper. Jeg følger primært Norge, men vil også kommentere en del andre kamper. Spesielt i sluttspillet. Innimellom blir det en del kamper fra eliteserien, og landslaget for menn. Så jeg er inne i en hektisk periode. Denne gangen kommenterer jeg fra studio på Marienlyst, men har tidligere vært på en rekke mesterskap. Her hjemme reiser jeg mye rundt og kommenterer fra Toppserien i fotball. Totalt blir det rundt 70–80 kamper i året.

Hvor langt kommer våre jenter i VM?

– Et godt spørsmål. Målet til jentene er medalje, men de er bare rangert som nummer 12 i verden av FIFA. USA, Tyskland og vertsnasjonen Frankrike er de store favorittene. VM er også OL-kvalifisering. Og siden europeiske lag gjør det så bra, må det nok minst bli en semifinale om Norge skal kvalifisere seg til OL. Noe de ikke har gjort siden de var med i 2008.

Under VM er du mest å høre på radio. Hvordan er det å formidle noe som lytterne ikke ser?

– Det er kjempegøy å bidra til at de som lytter får en opplevelse ut av det. Det er viktig at den som kommenterer gir et bilde av det som skjer, hvor på banen spillet foregår for eksempel. Jeg kan ikke bruke masse navn uten å fortelle hvor på banen de er. Så det er store forskjeller mellom radio og TV-kommentering. På TV er bildene det viktigste, et bevis på det som skjer. Jeg har sikkert gjort mange tabber gjennom 27 år, men heldigvis er det ingen som dør av dem. Det er uansett viktig å forberede seg godt, være opplagt og være på hugget, og leve med det der og da, og kunne improvisere. Noe som er lettere om jeg er godt forberedt.

Hvilke idretter liker du best å kommentere?

– Opp gjennom årene har jeg kommentert 18 forskjellige idretter. I fjor kommenterte jeg kortbaneløp, og det var en morsom opplevelse, selv om det ikke var noen norske som hevdet seg. Jeg har også kommentert idretter jeg ikke vet så mye om, som turn og sportsdans. Men da er det viktig å ha med en god ekspertkommentator.

Det ryktes at du kan parodiere nesten alle norske og svenske dialekter?

– Ikke alle riktignok, men en god del. Jeg gjør det bare for moro skyld, og det finnes andre som er langt flinkere på humorbiten enn meg. Det hender jeg tar fram noen dialekter og parodier bare for moro skyld, om noen gidder å høre på. Men det finnes andre som er langt flinkere på humorbiten enn meg. Og jeg har ikke fått noe tilbud fra NRKs underholdningsavdeling. At noen blir parodiert bør de ta som en ære. Det er et bevis på at noen bryr seg om den personen. Jeg husker jeg blant annet parodierte daværende fotballpresident Per R. Omdal i noen pauseinnslag i fotball-VM i 2003.

Kunne du kommentert en Roseborgkamp på trøndersk, eller en Viking-kamp på stavgangers?

– Jeg tviler sterkt på om jeg ville holdt i 2 x 45 minutter. Men fotball er også underholdning, og jeg har gjort noen greier i podkasten «Heia Fotball».

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det er som nevnt boken om Bjørge Lillelien. Det er blitt en slags lærebok for min karriere. Nå er det riktignok en stund siden jeg leste den, men jeg kunne nesten hver setning på rams.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er for eksempel nå hvor jeg har en fin hund ved siden av meg, som jeg passer fra tid til annen. Når jeg ser han har det bra, har jeg det også bra.

En skikkelig rasehund?

– Man kan trygt si at han er en god gatemiks, med innslag av kinesisk nakenhund.

Hvem var din barndomshelt?

– Det var faktisk nevnte Bjørge Lillelien. Jeg møtte ham en gang på Åråsen etter en kamp mellom LSK og Viking i 1983, tror jeg det var. Og masse gode fotballspillere. Det var ingen spesielle, og jeg har heller ikke noe favorittlag, verken her hjemme eller i utlandet. Det er sikkert både gøy og frustrerende for dem som har.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg kan være litt for glad i mat. Jeg har sluttet å vokse i høyden, jeg er blitt 47, og er kommet i en alder hvor det er viktig å ta vare på helsa.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da er vi tilbake til det forrige spørsmålet. Jeg er glad i god mat, og da særlig godt kjøtt.

Ingen veganer-tendenser altså?

– Det skulle tatt seg ut.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg har aldri gått i noe tog, og har ikke noen planer om det heller.

Er det noe du angrer på?

– I livet? Ikke så mye. Jeg har vært heldig og fått holde på med det jeg har hatt lyst til. Og holdt meg stort sett frisk.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det er komiker Robert Stoltenberg. Han er fenomenal. Det ville vært gøy å høre hvordan han lager de forskjellige figurene sine. Jeg har møtt ham noen ganger her i NRK, men aldri hatt sjansen til å prate lenge med ham. Det fine med Robert er at han ikke er slem mot enkeltmennesker, men tar typene.