Måtte gjøre noe

Du har tatt initiativ til en støttekonsert i morgen i Oslo konserthus - «Konsert som varmer» - der man skal samle inn penger til Flyktninghjelpens arbeid. Hvordan begynte dette?

- Det er umulig ikke å ha fått med seg økningen av kriser i verden, og for min del toppet det seg da jeg så på Dagsrevyen en time før jeg skulle på scenen. Jeg så en reportasje fra Gaza, med sterke bilder, det var barn som var redde, døde barn og barn på flukt. Jeg tenkte at det går ikke an å overse dette. Samtidig måtte jeg skru av, fordi jeg ikke kunne gråte mens jeg satt og sminket meg før konserten. Jeg ble skamfull over tanken og over at jeg hadde valget å skru av. Jeg tenkte at jeg måtte gjøre noe. Jeg har en mikrofon, et publikum og kjenner så mange i nettverket, så jeg tenkte på en konsert og tok kontakt med Flyktninghjelpen.

På konserten bidrar blant andre Morten Abel, Ole Paus, Herborg Kråkevik med flere. Var det lett å få artistene til å stille opp?

- Det var rørende at så mange ville ta seg tid. De få som har sagt nei er rett og slett fysisk forhindret, de er for eksempel ute av landet. Det er fortsatt billetter igjen, og vi oppfordrer alle som vil til å komme i morgen.

Du har nettopp besøkt en flyktningleir i Nord-Irak. Hva gjorde det besøket med deg?

- Jeg var berørt før jeg reiste, og da jeg var der ble jeg berørt på flere nivåer enn jeg hadde regnet med. Det var flott å se at det nytter, og se den uvurderlige innsatsen som ble gjort, samtidig som de trenger så mye mer. Det har kommet så mange nye flyktninger at de ikke har klart å forberede vinteren godt nok. Det går mennesker rundt med bare sandaler, og kulda kommer nå. Det er nå katastrofen virkelig setter inn. Og i tillegg er det fortsatt mange som ikke får hjelp, som ikke kommer seg ikke ut.

Du har også nevnt at du så håp blant flyktningene?

- Ja, noen hadde åpnet en frisørsalong og en «brudekjolebutikk», og mange solgte ting i leiren. Det var helt fantastisk å se menneskets evne til å tillegge mening og verdighet i livet sitt selv i vanskelige tider. Hvis de klarer å finne håp, må vi også klare å hjelpe dem.

Hva skjer etter konserten?

- Konserten er bare begynnelsen, et kick off for Flyktninghjelpens kampanje. Og så håper jeg det kan bli en årlig tradisjon med en slik konsert hver første søndag i advent.

Hva gjør deg lykkelig?

- Familien min.

Hvem var din barndomshelt?

- Supermann. Jeg var nok litt forelsket i ham.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Min evne til å tro at tida stopper, jeg kommer veldig ofte for sent.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Kjøper en kilo smågodt og spiser alt opp.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?

- For homofiles rettigheter og for økt inntak av asylsøkere og flyktninger til Norge.

Er det noe du angrer på?

- Jeg har en livsfilosofi om at det er bedre å si unnskyld og leve med de feilene jeg har gjort, enn å gå rundt og angre.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

- Aretha Franklin. Hun har også vært en helt for meg, tror jeg bare hadde stått og sett på henne. Hun har vært en stor inspirasjon for meg.