Mat-syklist i streik

For Espen Utne Landgraff er lykken å sykle. Men ikke akkurat nå.

Hvem: Espen Utne Landgraff (30)

Hva: Leder for Foodora-klubben i Fellesforbundet.

Hvorfor: Nå leder han Foodora-streiken.

Aiaiai! Det er streik i Foodora. Hva streiker dere for?

– For tariffavtale. Bare sånn kan man sikre anstendige arbeidsforhold.

Og det nekter bedriften dere?

– Ja, det gjør de. De sier at i prinsippet er de egentlig ikke mot, men vi har jo ikke kommet noen vei. Det er liten forhandlingsvilje.

Hva annet er de viktigste kampene for dere?

– I den jobben så stiller du med alt utstyret selv. Sykkel, klær, piggdekk og lys, alt må du stille med selv. Kostnadene for å ha alt det utstyret i orden er relativt stor. Det synes vi at vi burde kompenseres for.

Det kan jeg tenke meg.

– I tillegg har lønna stått stille i tre år. Da har den jo egentlig gått ned. Og så er det ting som går på sikkerhet. Det er ikke bare-bare å sykle rundt i en stor by.

Er det første streiken, eller?

– Ja, det er min første streik. Visstnok er det til og med den første streiken i det firmaet som eier Foodora. Så det er nybrottsarbeid.

Hvordan funker det å streike i en sånn bedrift?

– Vi har jo ikke noen fast arbeidsplass. Så vi kan jo ikke sitte streikevakt foran fabrikken, akkurat. Men vi vil være synlige i byen og i sosiale medier. Vi har fått veldig mye støtte.

Hvor mange er dere?

– Vi er litt over hundre. Det er vanskelig å ha oversikt, for innmeldingene strømmer inn nå.

Jobber dere mye, da?

– Vi er alle sjikt. De fleste jobber rundt ti timer i uka, men vi har også medlemmer som jobber fulltid. Og mange av de mest effektive, som har jobbet lengst og jobber mest, er medlemmer hos oss.

Hvor mange syklister er det i Foodora totalt?

– I Oslo er det kanskje rundt 400. Vi er en veldig stor andel av syklistene, og står for det høyeste antallet av leveringene. Så det er ikke tvil om at dette skader dem.

En gammel countrylåt sier «mama don’t let your babies grow up to be cowboys». Vil du oppfordre ungene dine til å bli Foodora-syklist?

– Dette er jo ikke min hovedgeskjeft, jeg er lingvist av utdannelse, og jobber som lærer. Men mange som jobber for Foodora vil gjøre det på fulltid. De skal kunne ha den jobben. Det er en type jobb det blir mer av i framtida. Det er et yrke som fortjener respekt.

Hva burde vi gjøre nå da? Vi vanlige folk? Lage maten sjæl?

– Ja, vi synes jo det er en fordel om du ikke bestiller så mye Foodora nå under streiken. Men vi håper på å lage Foodora-syklistenes suppekjøkken eller vaffelsteking eller noe sånt. Så folk ikke skal sulte. Vi bryr oss jo om kundene våre.

Kan dere streike lenge? Hele vinteren?

– Ja, haha. Så lenge som nødvendig.

Hva er det verste stedet å sykle i Oslo?

– Karl Johan. Et mareritt.

Jøss, er gående verre enn biler?

– Ja, bilene er ofte lettere å unngå. Men mange trekker fram Dronning Eufemias gate. Den er også et mareritt, altså.

Nå, noen faste spørsmål: Hvilken bok har betydd mest for deg?

– The Dispossesed, av Ursula K. Leguin.

Haha, det er litt sånn kommunist- nørdebok, er det ikke?

– Er det uoriginalt?

Nei da! Du er den første som sier den!

– Bra. Det er ikke noen kommunistbok, altså, heller anarkistisk. Men den er mye mer, en idéroman satt i en verden hvor man kan leve med sosiale og ideologiske tanker. Hvordan fungerer vi mennesker, hvordan kan vi lage samfunn?

Hva gjør deg lykkelig?

– Å sykle. Søndag kveld kom jeg rett hjem fra et sykkelritt på tvers av Europa. Så var det mekling på mandag og streik på tirsdag.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Nestlederen i klubben, Paul Olai-Olssen. Et av de flotteste og fineste menneskene jeg veit.

Får du plass til en sykkel i den heisen?

– På høykant, om nødvendig.