Mannen alle snakker om

Hvem: Anonym kollega i shorts

Aktuell: Det er hetebølge, og hele Norden krangler om shorts på jobben.

– Du, vi må snakke om den shortsen din.

– Må vi?

Det er greit at det er varmt ute, men jeg sitter rett ved siden av deg, og har måttet se på de hårete leggene dine hele uka mens jeg spiser matpakka mi. Synes du det er greit?

– Hva er i veien med mine hårete legger, egentlig?

Ingen kommentar. I Jyllands-Posten oppfordrer redaktøren til «normal semi-konservatisme» i garderobe- valget. Vet du hva det betyr?

– Jeg kan gjette. Og det høres ganske dårlig ut, uansett om det gjelder politikk, musikk – eller klær.

Det betyr at jobben ikke er en campingplass.

– Hva har folk mot campingplasser, egentlig? Jeg er for øvrig enig i at arbeidsplassen ikke er en campingplass, men jeg vil helst være komfortabel, og ikke svette i hjel.

De andre mannlige kollegene dine har på seg bukser?

– Dem om det. De koker sikkert innvending.

En annen kollega har sagt at det ikke er en menneskerettighet å gå i shorts på jobb. Er det det?

– Det tror jeg er feil lovvalg. Arbeidsmiljøloven ville jeg siktet meg inn på. Og der tror jeg det står at det er lov å kle seg innenfor alle fornuftige grenser når gradestokken bikker 30 grader.

Jeg har faktisk sjekket med sjefen. Han sier at vi ikke har konkrete regler, men at man bør se an shortsen. Er din knelange dongerishorts innafor?

– Den er godt innafor. Eller nedenfor.

Til og med hvis du må på pressekonferanse på Stortinget?

– Det må jeg ikke. Jeg tar for gitt at en minister ikke går av i dag.

Men hvis du må?

– Da tror jeg ikke det er mine hårete legger det vil fokuseres på.

Da går vi på over på de faste spørsmålene.

– Jeg må få svare på ett siste spørsmål først.

Hva er det?

– Hva med deg selv? Du viser mer hud enn meg, og hvis jeg skulle begynne å synse om det? For et ufattelig tabu det ville vært. Jeg hadde fått sparken på flekken.

Heldigvis er det jeg som stiller spørsmålene, så det lar jeg være å svare på. Dessuten har jeg på meg fotsidt skjørt.

– I dag, ja.

Hvem var din barndoms helt?

– Donald Duck. Mulig han trekker det litt langt, han går jo ikke med bukser i det hele tatt. Men hvem er jeg til å dømme? Han kan være et forbilde for oss alle.

Hva gjør deg lykkelig?

– Sol. Skulle gjerne vært litt mer ute.

Derav valg av arbeidsantrekk?

– Da kan jeg i hvert fall bevege meg ute uten panikk, smerte og hetehelvete.

Du har ikke vurdert linbukser? Eller silke?

– Nei, det er stygt. Men jeg dømmer ingen. Nesten.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

Flest mulig kolleger i kortbukser, tett i tett. Så skulle vi gnisse leggene mot hverandre og glemme intimgrenser og hygienepanikk.

Er det noe du angrer på?

– På ingen måte. Jeg er stolt og hårete.

Kommentar: Til menn i shorts: Det er ikke unntakstilstand selv om det er varmt! (Sissel Hoffengh)

Kommentar: Free the nipple! Men free for helvete hårete legger også! (Aslak Borgersrud)