Navn i nyhetene

– Mange flinke folk

Rino Andersen elsker fortsatt papiravisen selv om han har kastet seg ut i den digitale verden.

Hvem: Rino Andersen (56)

Hva: Kommunikasjonsrådgiver.

Hvorfor: Den erfarne pressemannen, som har vært nyhetsredaktør i Nationen og det siste året nyhetsjournalist i Drammens Tidende, forlater journalistikken og starter Spinner Kommunikasjon AS.

Hva er din største motivasjon til å gjøre dette?

– Jeg hadde lyst til å bruke så mye som mulig av det jeg kan, og det var god timing for meg akkurat nå. Jeg har lyst til å jobbe med det jeg definerer sjøl. Jeg har laget en pakke som jeg tilbyr. Dessuten hadde jeg lyst til å ha begge hender på rattet, og ingen andres. Jeg var i Nationen fram til mars 2017, gikk litt i tenkeboksen i et par måneder og hadde planene klare for et eget PR- og kommunikasjonsbyrå. Men så åpnet det seg en mulighet i Drammens Tidende, hvor jeg var i ett år, et spennende og morsomt år. Det var lurt, for jeg ble kjent med Drammen igjen og finner bærekraften i det jeg tenker på.

Hvordan vil du møte konkurransen, eller hva blir ditt fortrinn?

– Jeg har særegen bakgrunn. Jeg har jobba mye med strategisk kommunikasjonsarbeid og sittet med en del av spissjobbene på dette feltet – å få kommunikasjon til å virke digitalt. Mediebedriftene har vært i de hardeste omstillingene og klart seg bedre enn mange andre, det er en god ting å ha med seg inn nå. Alle berøres av den digitale utviklingen, og da er kommunikasjon helt sentralt for å lykkes og for å forstå. Ting går raskere og er mer komplisert. Nå er det mange nye kanaler som man aktivt må forholde seg til om virksomheten skal ha ei framtid. Min kompetanse på dette feltet strekker seg helt tilbake til da nettpublisering startet.

Hvem blir din målgruppe?

– Bedrifter og organisasjoner, men ikke de aller største. Jeg ønsker å jobbe med virksomheter hvor veien til beslutninger er kort.

Skal du ha med deg noen?

– Ikke fra dag én.

Som mangeårig journalist, hvordan tror du avisene overlever framover?

– Kjernen er og blir journalistikk som må betales for. Jeg tror bransjen er på riktig spor. De redaksjonene som leverer noe som har en egenverdi, ut over det å underholde, overlever. Hvis man bare jager inn abonnenter som er tilbudsdrevet, så mister man like mange som man tar inn. Å lage god journalistikk, å ta samfunnet på dypeste alvor, er eneste vei til mål. Vi har fortsatt papiravis, og papir bærer fremdeles mye økonomi. Det er viktig at den digitale økonomi styrkes. Jeg tror det gir lønnsomhet å utvikle papiravisene, men lesetida er ikke veldig imponerende. Leserne blir eldre og vil ende i null på et tidspunkt. Selv elsker jeg å lese papiravis, men det tar lang tid. Nå har det heldigvis stabilisert seg i bransjen, men hvis fallet hadde fortsatt, så er det samfunnet og demokratiet som ligger i vektskåla. Det er det som skal bekymre oss som samfunn, og da må det leveres noe som folk vil være med på å finansiere. Det offentlige er jo med på å støtte, det er avgjørende viktig!

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Tom Kristensens «Hærverk». Den handler om København i 1920-årene, om en journalist som levde en radikal tilværelse. Han går nedenom og hjem, for øvrig.

Hva gjør deg lykkelig?

– Når Nadia på 3,5 år sier fine ting, så kjenner jeg at pappahjertet brister. Ikke noe er bedre enn når ens barn er fornøyde.

Hvem er din barndomshelt?

– Mark Spitz, tidligere svømmer som vant mange OL-medaljer.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Egentlig ingenting, da burde jeg jo i tilfelle gjort noe med det.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Den beste form for utskeielse er en god kjærestemiddag eller helg.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Viktige ting som abortsaken nylig, som handler om menneskeverd og selvråderett. Og så er det fint at 1. mai fremdeles samler oppslutning over landegrenser, det gjør samfunnet bedre. En gang lagde jeg et demonstrasjonstog med to andre. Jeg var leder i AUF i Fredrikstad, og vi samlet over 1.000 fakler mot forhåndslagring av atomvåpen på norsk jord.

Er det noe du angrer på?

– Ja, men jeg prøver å evaluere og ta lærdom underveis. Jeg har noen rettesnorer, som at jeg må kunne se meg selv i speilet hver dag og si at jeg er en OK person og stå for det. Hvis jeg kan kvittere på det, sover jeg bedre om natta.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Hun jeg lever sammen med.

Mer fra Dagsavisen