Lover å ikke vedde

Håndballkommentator Harald Bredeli har lært. Eller...?

Navn i nyhetene

 

Hvem: Harald Bredeli (57)

Hva: Journalist.

Hvorfor: Kommenterer håndball-VM for kvinner sammen med Bent Svele for TV 2,

Igjen er det adventstidens høydepunkt, håndballmesterskap for jentene. Går du aldri lei?

– Nei. Jeg gjør faktisk ikke det. Den dagen jeg kjenner at det ikke er så morsomt lenger, så skal jeg love deg at jeg gir meg. Det kan godt hende at andre gir meg beskjeden før jeg ser det selv. Jeg synes det er morsomt å kommentere idrett, og er veldig glad i håndball. Det er like morsomt i Nadderudhallen en onsdag kveld som nå i VM.

Norge har vært på tronen siden 1986. Hva er det som gjør disse jentene så populære?

– Du nevner litt av det i spørsmålet. De har prestert strålende i over 30 år siden gjennombruddet i 1986. Den suksessen de har hatt, er grunnlaget for den tradisjonen vi har. Også har de jo bare blitt bedre og bedre med årene. De var gode før, men det var ikke gitt at det ble medalje hvert år. De har gitt det norske folk et innblikk i hvor mye arbeid og sult som ligger bak suksessen. Samt at nye spillere hele tiden har glidd inn i laget. Summen av dette er et uslåelig kinderegg.

Hvem kan ta fra Norge et nytt mesterskap?

– Det er vel sikkert ingen som tror noen kan gjøre det. Seirene er blitt større enn jeg trodde i starten, som mot Ungarn og Polen. De er hakket bedre enn hva jeg trodde så tidlig i turneringen. Men det er lag som kan stoppe Norge fra et gull eller medalje. Russland, Frankrike, eller Nederland, som har vært i to finaler og en semifinale de siste årene. Romania kan komme, og Sverige må ikke undervurderes. Jeg sa før VM at det er en håndfull lag som kan ta gull, og 12-13 lag som kan komme til en semifinale.

Du har hatt en tendens til å inngå dårlige veddemål på direkten. Med store konsekvenser for deg. Hva kan vi vente oss i år?

– Ingenting. Det har jeg lagt på hylla. Bent og jeg skal kommentere enten 23 eller 25 kamper. Det blir halvannet døgn på lufta, med alt annet enn hvilepuls. Så det er jo en fare for at jeg kan gå på en smell. Men noen reprise av veddemålet fra 2002, hvor jeg måtte gå fra København til Århus, blir det ikke. Men når sant skal sies gikk jeg ikke hele veien. Jeg sonet deler av straffen, og fikk litt ekstra strafferabatt for å rekke semifinalen. Og tro meg, danske landeveier om natten er ikke noe særlig.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg er helt håpløs der, noe jeg får kjeft av kona for. Jeg kommer meg aldri bort til bokhylla, selv om den er full av bøker, som jeg aldri får lest. Det er alltid en kamp som skal ses.

Hva gjør deg lykkelig?

– Den største lykken finner jeg i hjemmet. I det nære med familie og venner. Men ellers kan jeg bli lykkelig av alt. Som hver gang jeg rekker T-banen til jobb. Eller en god pasning eller scoring. Det er mye som gjør meg lykkelig.

Hvem var din barndomshelt?

– Tror ikke jeg bare har hatt en helt. Alt mulig fra skolekompiser til de jeg spilte fotball med, til storesøstre og til foreldre. Det har vært mange små opp igjennom årene. Men i idretten er det George Best.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg er egentlig ganske fornøyd. Når jeg ser meg selv i speilet, ser jeg sikkert minst 50 feil. Men jeg velger heller å se de gode tingene. Jeg kunne nok pratet mindre og lyttet mer.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg skeier ikke ut mye. Men er veldig glad i god mat og drikke, og da helst sammen med familien. Hos meg er det lørdag hele uka.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Er ikke min måte å ytre meninger på. Vi lever i en verden full av urettferdighet, så det er ekstremt mye en kunne ha grepet fatt i der.

Er det noe du angrer på?

– Egentlig ikke. Ikke noe jeg har lyst til å si her i hvert fall.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Akkurat nå ville jeg valgt kona Torunn.