Lat latter-forfatter

Ken André Ottesen synes kanskje han vitsa litt for mye med Per Sandberg.

 

Hvem: Ken André Ottesen (43)

Hva/hvorfor: Vaktsjef og humorist i VG, som på fritida står bak Instagram-kontoen @BAdesKen. Den er nå blitt til boka «Ja, vi elsker», som består av artige klipp fra norske lokalaviser.

Du har printa ut Insta-kontoen din og kalt det en bok. Gratulerer!

– Haha, ja, altså, det er masse nytt altså. Jeg har skrevet om en del, og lagt inn fakta om hver lokalavis og greier.

Fortell, lathans! Hva er denne boka for noe?

– Det viser fram de morsomste sakene fra norske lokalaviser. I tillegg har den en litt alvorlig undertone: Folk skal skjønne at de bor i verdens beste land. Det beste eksempelet på det er jo hva avisene våre skriver om. Når avisene skriver om at Justin Bieber fløy over Sunnmøre, da er det ganske bra her.

Hadde det ikke vært bedre om lokalavisene stadig avslørte alvorlige greier?

– Haha. Jo da, for all del. Norsk presse avslører masse grums, og det er bra. Men det er fortsatt sånn at det er mer grums i andre land. Mer narkotika. Og mer vold.

Så dette er en slags ...

– En hyllest til lokalaviser og en hyllest til Norge. Alt er ikke bra. Men flatt ut, jevnt, over hele linja, så har folk det utrolig bra. Så må vi være flinkere til å huske på det når vi står og skriker til hverandre.

Er det fortsatt stor forskjell på borgerlige aviser og arbeideraviser?

– Vel, det er en morsom avis som heter Trønder-Avisa. Inntil nylig var den eid av det lokale Senterpartiet og det lokale Venstre. Så de hadde Sp-redaktør tre dager i uka og Venstre-redaktør de tre andre.

Tuller du?

– Nei, det er sant. Den kunne være for EU på tirsdag og mot på onsdag.

Gøy! Men kjenner du igjen hvem som er fra hva, politisk?

– Det er ikke lett å se nå. De fleste aviser ble avpolitisert på 80-tallet.

Ja, vi også, for så vidt.

– Forskjellene er vanskelig å se i dag, nå er det bare folk ytterst ute på høyresida som mener norsk presse har en slagside til venstre.

Vi i Dagsavisen har vel det?

– Jeg veit ikke hvor ekstreme dere er, men at dere har en helning mot venstre er det liten tvil om.

Bra vi har noe! Men hvem var din barndomshelt?

– Gro Harlem Brundtland. Faren min var med i politikken, og jeg har et minne av å ligge bak i den gamle folkevogna hans. Foran kjørte faren min, og så satt hun ved siden av! Jeg måtte søke opp det bildet, for å sjekke at jeg ikke hadde drømt. Jeg fant det. På Raufoss. Gro Harlem Brundtland på torget, og med bilen til far min bak.

Du er SÅ sosialdemokrat! Alt er fint i Norge, og helten din er Gro, liksom!

– Nei da. På den ene siden var Gro helten min, men på den andre sida var det Ronni Le Tekrø. Jeg skulle bli rocker.

Det oppveier ikke! Du er for fornøyd! Alt er ikke bra her!

– Ja, du får ringe Syria, da, og gratulere dem med at elendigheten er noenlunde likt fordelt.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg synes journalister skal tenke seg godt om før de går i demonstrasjonstog. Det er lett å ødelegge objektiviteten vår.

Objektivitet meg her og der. Er det objektivt å mene at alt er bra, da?

– Norge er objektivt et av verdens beste land. Men vi skal være forsiktig med å flagge sterke meninger.

Å gå i tog mot rasisme, er det innafor?

– Ja, jeg vil finne det uproblematisk. Jeg har gått i 17. mai-tog. Og 8. mars-tog, og tusla litt i pride. Men det er forskjell på dét og å kjøre i 20 på E6 for å protestere mot bomringen.

Hvor går grensa?

– Menneskerettigheter må være greit å flagge at man er for, selv om man er journalist. Så det kan jeg avsløre her og nå. Jeg er for grunnleggende menneskerettigheter. Søren, det kommer sikkert til å bli brukt mot meg.

Er det noe du angrer på?

– Jeg vitsa litt for mye med Per Sandberg.

Går det an det, a?

– Ja. En mann som tidligere har uttrykt skepsis til andre kulturer og folk som kommer til Norge for å søke tilflukt, han ender opp med å få seg kjæreste som har flykta fra Iran. Han besøker Iran og får seg masse iranske venner. Han ofret karrieren og statsrådsposten. Det er en fantastisk vakker, positiv historie.

... og ganske gøyal!

– Ja, det ble så utrolig fristende å vitse om. Fem vitser om dagen. Jeg kunne spart meg for et par.