Lar ikke jobben ligge

Natalia Ravn-Christensen jobber for at au pair-ordningen skal få fortsette i Norge.

Hvem: Natalia Ravn-Christensen (43)

Hva/hvorfor: Au pair-formidler.

Det stormer rundt au pair-ordningen. Rent bort sett fra at formidling av au pairer er ditt levebrød, hva er argumentene for å beholde den?

– Au pair-ordningen er et veldig positivt program både for au pairer og for familier. En ordning som ikke koster samfunnet mye penger. For de fleste jenter, som ikke er så heldige at de har vært født i et vestlig land, er au pair-ordningen den eneste reelle muligheten til å oppleve Europa. En vanlig filippinsk, vietnamesisk, peruansk eller indonesisk jente har verken råd til flybillett, ingen sjanse for å betale for hoteller, eller mulighet til å få visum. En ung person fra den tredje verden, som bor i Norge i 24 måneder, lærer utrolig mye; helt fra så enkle ting som hvordan man sitter sammen ved middagsbordet, hvordan treningen har blitt en del av de flestes hverdag, hvordan en mann behandler sin kone, hvordan foreldre lar deres barn få medbestemmelse, og til å få en dypere samfunnsforståelse. Dette tar de med hjem til hjemlandet, hvilket bidrar til en positiv utvikling der. Vi har snakket med tusener av au pairer og har aldri møtt en eneste au pair som vil at ordningen skal avskaffes. De absolutt fleste er glade for sine vertsfamilier og er takknemlig for at de fikk mulighet til å oppleve Norge. På den andre siden, for noen vertsfamilier, spesielt aleneforeldre, er det å ha en au pair helt avgjørende for at de skal kunne være i jobb.

Hva er sannhet og myter om au pairer i Norge?

– Det er typisk å si at au pairer ikke har rettigheter og utnyttes. Jeg blir alltid veldig provosert når noen nevner ordet «slaveri» eller «tvangsarbeid».

Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) er i trøbbel fordi han åpnet huset sitt for en au pair som ville bytte vertsfamilie før papirene hos politiet var i orden, mens au pairen ble sendt ut av landet. Hvordan oppfatter du UDIs håndtering av saken?

– Saken kan jeg ikke kommentere, men prinsippene i saken vil jeg kommentere. UDI har i mange år jobbet for at «vilkårene» for au pairer skal bli bedre. Au pairer skal også sikres ved familiebytte.

En au pair kan bytte vertsfamilie, men spørsmålet som nå reises er om hun kan flytte inn som «gjest» hos den nye familien før søknad om opphold er levert hos politiet. Har UDI feilinformert eller vært utydelige om dagens regelverk, slik du ser det?

– UDI har ikke informert oss om at de gjorde denne endringen i vurderingen. Den er helt ny. Vi har hatt denne praksisen siden vi startet firmaet i 2006. I fjor har over 50 au pairer søkt om familiebytte gjennom oss. Det var ikke ualminnelig at jentene flyttet til de nye vertsfamiliene da de trengte sted å bo, ofte før de har fått time hos politiet. Kallmyrs avslag er det første med denne begrunnelsen blant våre kunder.

Kan en au pair risikere å bli satt på gata uten tak over hodet slik UDI praktiserer dagens regler?

– Ja, det kan skje i praksis at au pairer kommer til å bo vandrende mellom sine venninner, som ofte også er au pairer. Men noen au pairer kjenner kanskje ingen andre i Norge enn den nye vertsfamilien. Det er svært uheldig.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg liker Jostein Gaarder, for eksempel Slottet i Pyreneene. Skam å si at jeg ikke leser mye skjønnlitteratur nå. Regner med å innhente når jeg blir pensjonist.

Hva gjør deg lykkelig?

– En rolig frokost med familien min på en lørdag morgen hvor man ikke må løpe noen steder. Elsker også å ha gode samtaler med mine venner.

Hvem var din barndomshelt?

– Et par av mine skolelærere. Spesielt min historielærer. Han var pragmatisk, moderne, samtidig som prøvde å lære oss å tenke stort, har «sydd» livets verdier. Han var klok, menneskelig og rettferdig.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg kan ikke la jobben ligge. 16-timers sitting foran PC er veldig vanlig. Det blir ofte lite effektivt jobbing. Firmaets telefon skrus ikke av, selv om ikke alle au pair-søkere tenker på tidsforskjeller.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Legger meg allerede klokken 23.30.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg er fra Ukraina og jeg har vært på mange demonstrasjoner foran Stortinget og foran Den russiske ambassade i Oslo. Mest imot Putins aggresjon i Ukraina. I en periode, i begynnelse av krigen begynte ukrainere i Norge å si «vi sees på den neste demonstrasjonen». Det er faktisk et stort skritt å ta, å gå ut og demonstrere. Jeg følte meg litt ubekvem den første gangen og jeg blir egentlig aldri «vant» til å gå på demonstrasjon. Jeg begynte å respektere folk som demonstrerer, nesten uansett hva de demonstrerer for, selv om jeg kan være uenig med dem.

Er det noe du angrer på?

– Det er sjeldent jeg går rundt og angrer på noe, men mest hvis det er noen som trengte hjelp og ikke fikk den fra meg, selv om jeg kunne.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– En eller annen innflytelsesrik og smart politiker fra Arbeiderpartiet, som ønsker å vite sannheten og tenke uten fordommer. Jeg ville prøve å overbevise henne/ ham om hvor paradoksalt dobbeltmoralsk deres idé om å avskaffe au pair-ordningen er:

«Vi må være solidariske med disse pikene, vi må hjelpe dem ved å ikke slippe dem inn i landet».