FOTO: PRIVAT

– Kvinner, test dere!

Thea Steen fikk livmorhalskreft. Nå jobber hun for at alle jenter skal sjekke seg for kreft samtidig som hun venter på svaret på sin egen kreftprøve.

Thea Steen (26), frilansjournalist

Aktuell med: Stavanger-jenta er en av initiativtakerne til kampanjen #sjekkdeg, som lanseres i samarbeid med Kreftforeningen og Det Nye.

 

– Hva er #sjekkdeg?

– Det er en kampanje som forhåpentligvis vil føre til at flere kvinner tar celleprøve og dermed gjøre det de kan for å unngå livmorhalskreft. Det er et nydelig samarbeid mellom Det Nye og Kreftforeningen, samt meg selv, på initiativ fra Det Nyes Sofia Storhaug. Det er trolig det største jeg noensinne har jobbet med.

– Nesten halvparten av kvinner mellom 25 og 35 dropper celleprøven. Hvorfor tar ikke unge kvinner dette på alvor?

– Det er vanskelig å ta på alvor noe du ikke helt vet hva er. Jeg mistenker at mange rett og slett ikke kjenner til prøven eller viktigheten av den. Noen tenker kanskje at de er herdet når det kommer til kreft. Dessverre er ingen av oss det.

– Du fikk selv livmorhalskreft i mars og ble ferdig med behandling før sommeren. Hvordan har du det nå?

– Takk som spør! Jeg er himla glad for å få jobbe med denne kampanjen og spent på om jeg snart blir erklært kreftfri. Jeg ser fram til å svare «veldig fint» når folk stiller meg dette spørsmålet uten å måtte lyve eller pynte på det.

– Var du selv bevisst på å sjekke deg før du fikk kreft?

– Det er ikke mer enn ett år siden jeg sist tok celleprøve. I de aller fleste tilfeller vil en slik prøve indikere hvorvidt du er i faresonen. Men ikke i absolutt alle tilfeller.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

– Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det er nærmest umulig å nevne bare én tittel. Hver eneste bok jeg leser, gjør inntrykk og påvirker. Som barn var Astrid Lindgrens univers av stor litterær betydning. I voksen alder leser jeg Josefine Klougart.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Nyforelskelse. Lett beruselse. Å lande i New York. Kombinasjonen strand og solskinn. Musikk og ord. Mestringsfølelse, anerkjennelse og komfort. Å se mine nærmeste ha det fint. Frivillig flymodus.

– Hvem var din barndomshelt?

– Jeg har alltid hatt en genuin interesse for mennesker, men kan ikke huske å ha tilegnet noen heltestatus. Så kanskje mor, mormor og tante Anne Beth. Varme, kloke og sterke damer jeg alltid har sett opp til.

– Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg håper en dag å våkne litt mindre selvkritisk.

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Overser mitt kroniske behov for å kontrollere alt, glemmer at dårlig samvittighet gjør vondt og at det aller meste har konsekvenser. I gjerningsøyeblikket tenker jeg gjerne at jeg har det fint.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Enda vi stort sett har det godt, finnes det fortsatt mye jeg opplever som urettferdig. Rasisme, mobbing, overgrep, vold, flyktningsituasjonen i Europa, pelsdyrnæringen. Jeg er mer enn villig til å bidra i håp om å bedre andres hverdag ved å gå i tog, støtte økonomisk eller skrive.

– Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Gitt at han var en reell person: MacGyver. Mer saklig: Ingen er bedre å ha i en krisesituasjon enn mor.