Faridah Shakoor fikk Oslo bys kulturpris for 2014. FOTO: STURLASON/OSLO KOMMUNE

Kjemper mot tabuer

Faridah Shakoor er leder for Abloom Filmfestival og filmprodusent. Tildelt Oslo bys kulturpris for sitt arbeid med Abloom, som setter fokus på funksjonshemmede barn og unge, spesielt i minoritetsfamilier.

 

Gratulerer med pris. Hva betyr den for deg?

Den betyr veldig mye for meg og alle mødre og familier som har barn med nedsatt funksjonsevne. Og den betyr mye for barna selv. Det er en anerkjennelse av at alle funksjonshemmede barn og unge er sett i samfunnet som alle andre barn. Og en anerkjennelse for meg som grunnla Abloom. Jeg har selv et barn med nedsatt funksjonsevne og trengte noen å snakke med. Jeg trengte en møteplass. Jeg så andre barn og foreldre på gata, men det var ingen dialog. Abloom betyr nå mye for mange mødre og familier. Der kan de møte folk med liknende erfaring og snakke om det som er vanskelig. Snakke med andre mennesker som er ensomme. Det betyr også mye for barn og unge som får et signal om at de blir verdsatt i samfunnet. Det er det vi kjemper for. At vi skal bli sett og inkludert. Det er så mye segregering i Oslo og andre steder. Vi vil ha et samfunn for alle.

Hva er Abloom Filmfestival?

Det er en frivillig organisasjon stiftet i 2012. Abloom betyr å slå ut i full blomst. Vi ønsker at funksjonshemmede, foreldre og alle skal komme ut og blomstre. Det gjelder for alle, men vi har ekstra fokus på familier med minoritetsbakgrunn. Vi har blitt en møteplass for integrering og ønsker at flere nordmenn kommer og forteller om sine erfaringer. Man kan komme enten man er funksjonshemmet eller frisk, uansett status og nasjonalitet. Vi har også billige billetter til filmene vi viser så alle skal ha råd til å komme og se.

Men dere har også annet program under selve filmfestivalen enn å vise film?

Vi begynner med en barnehagedag med aktivitet og underholdning. Vi snakker om hvordan vi har det, at vi må passe på hverandre og at vi har mye felles. Så har vi en voksendag med innlegg av foreldre og fagpersoner og med debatt for å gi kunnskap og fortelle om erfaringer. I fjor var vi cirka 250 personer og det var så fullt at vi måtte si nei til folk. Vi har også en dag hvor vi inviterer skoler og snakker om blant annet mobbing, både mot friske og funksjonshemmede. En familiedag hvor alle familier kommer med sine barn og i fjor kom litt over 500 personer. Min sønn ble mobbet. Han fikk høre at han var så stygg og at han skulle dø. Jeg måtte ta et oppgjør med skolen. Nå går det bra, men jeg blir så sint og er så engasjert. Barn mobbes for noe de ikke kan noe for. Jeg ble så glad da kongen tok opp dette i nyttårstalen sin.

Hvorfor fokus på funksjonshemmede barn i minoritetsmiljøer?

Det er ofte tabubelagt i egne miljøer å ha et funksjonshemmet barn i familien. Når de får besøk gjemmer de bort hjelpemidler. De tør ikke å være fri i eget miljø. Da trenger man en møteplass hvor man kan snakke om det som er vanskelig. Og når folk først har vært her, kommer de tilbake. Foreldre er så takknemlige for at de har et sted å komme. De forteller at for første gang føler de seg ikke ensomme. De føler solidaritet og tilhørighet.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

He, he, he.. Jeg har ikke noe forhold til bøker. Men jeg leste en bok om forskning ved NTNU om innvandrere og deltagelse i interesseorganisasjoner. Den er skrevet av Berit Berg som er forsker og har gjort mye på dette området. Hun har også vært på festivalen vår.

Hva gjør deg lykkelig?

Når jeg kan gi noe tilbake. Det jeg gjør i Abloom. Jeg jobber hardt hele året for å se smil og høre tilbakemeldinger om trygghet og tilhørighet. Når foreldre sier at de nå føler at de tilhører det norske samfunnet. Da blir jeg glad.

Hvem var din barndomshelt?

Michael Jackson var en av mine største helter. Han har en del sanger med et budskap, som Heal The World og You Are Not Alone. Jeg bruker dem på Abloom for å skape følelse av samhold. Han var ikke som de fleste popstjerner, han hadde et hjerte. Han inspirerte meg.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

Mot urettferdig behandling av funksjonshemmede i Norge. Jeg ønsker at de skal få bedre kår og bli integrert.

Er det noe du angrer på?

Det er ingenting å angre på. Ser at mange foreldre ser på et funksjonshemmet barn som tabubelagt. Jeg ser på ham som en velsignelse. Det er derfor vi har årets tema Tabuer med «Ditt tabu, min velsignelse» som et slagord. Jeg er veldig takknemlig for alt som har skjedd i livet mitt. Enten det har vært godt eller ikke så godt.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

Ha, ha, ha… Kongen, Åse Kleveland, som er en venninne av meg. Og Jens. Og ordfører Fabian Stang.