– Kan ikke tro våre øyne

Petter Fergestad debuterte som forfatter i en alder av 78.

 

Hvem: Petter Fergestad (79)

Hva/hvorfor: Forfatter fra Drammen som har skrevet to romaner og nærmer seg slutten på sin tredje. Debuterte som forfatter som 78-åring. Fergestad er utdannet doktor i tekniske vitenskaper og har jobbet med bølgefenomener, matematikk og teknologiutvikling i en mannsalder.

Hva er kjernen i bøkene dine?

– Jeg har skrevet to tredjedeler av en trilogi. Det handler om hvilke understrømninger og hva slags dypere meninger jeg har hatt. Kan vi tro våre egne øyne?

Kan vi det?

– Nei, det kan vi ikke. Hvis jeg står og ser på deg, er du kanskje ikke en skikkelse av kjøtt og blod. Kanskje eksisterer du ikke. Det fysiske, som hardware, utgjør bare en ørliten brøkdel av en prosent, og resten er egentlig bølger. Alt er bølger, bortsett fra den lille, harde kjernen. I et atom er det en kjerne og noen elektroner som svirrer rundt denne kjernen, akkurat som sola. Og den kjernen kan også like gjerne sies å være en konsentrasjon av bølger. Alt vi ser er egentlig bare et spektrum av bølger på forskjellige bølgelengder.

Hva er det som får en mann til å debutere som forfatter i en alder av 78 år?

– Det er først og fremst at jeg ble pensjonist og kunne slippe å tenke så mye på det daglige brød. Jeg tumlet med forskjellige skriveprosjekter før jeg landet på spenningsromaner, og hadde et essay som prøvde å ta for seg alle de store tankene om tilværelsen. Hva er forskjellene i vitenskap og religion? Hva har kvantefysikk med religion å gjøre for eksempel? Jeg prøvde å samle det i et essay, tumlet en stund med det, og sendte det til et forlag. De syntes det var spennende, men de store spørsmålene i livet har et såpass lite publikum, så jeg tenkte at det kunne ikke gis ut. Men så begynte jeg å tenke i andre baner – på om disse tankene kunne kombineres med mer skjønnlitterære fortellinger ...

Du har skrevet to bøker nå i trilogien din, og den tredje skal være klar på nyåret. Hva er de videre planene for forfatterkarrieren din?

– Det er ikke så godt å si. Det kan nok hende denne trilogien vil bli utvidet med mer enn tre bøker, og at karakterene jeg skriver inn der vil bli med videre.

I den første romanen din, Armageddon-algoritmen, kommer romanhelten din Leif Linge fram til en matematisk formel som viser at klimaendringene ikke er menneskeskapte. Formelen er det du selv som har kommet fram til. Betyr dette at du som følge av en matematisk formel du selv har kommet fram til ikke tror på menneskeskapte klimaendringer?

– La meg heller si det litt forsiktig: Det er ingenting som tyder på at utviklingen så langt er menneskeskapt. Hadde jeg utviklet denne formelen rundt år 1800 kunne jeg sagt til mine samtidige at dere må være forberedt på at det blir varmere, at temperaturen kommer til å øke rundt en grad, og jeg ville ikke trengt å vite noe som helst om menneskelige klimagassutslipp. Det ser ut til at utviklingen hittil er lite eller ikke preget av menneskene, men hvis vi blir enda mer rabiate enn vi allerede er, er det ikke utenkelig at vi vil kunne påvirke det.

Her er du fullstendig på kollisjonskurs med så godt som alle klimaforskere...

– De som er klimaforskere, og som har mye mer greie på den delen enn meg, prøver å lage modeller på hvordan ting påvirker temperaturen. De modellene har ikke i seg dette 5.000-årsperspektivet, og de prøver å regne ut basert på det de vet om oppvarming og så videre. Det er grenseløst mye mer enn det jeg har gjort, men de har også bommet mer. Før eller siden får de det vel til. Jeg tror dette med klimamodeller er i sin spede begynnelse.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg begynte å lese veldig tidlig. Jeg tror jeg leste ut Snorres kongesagaer før jeg begynte på folkeskolen, men jeg tror jeg må svare Bibelen. Jeg leser den ikke som en rettesnor, men mer som dype psykologiske sannheter fra en annen tid, med evige perspektiver. Jeg er for et religiøst syn som er ganske mye mer abstrakt enn det Bibelen legger fram.

Hva gjør deg lykkelig?

– Nesten alt mulig. Jeg er veldig tilfreds med livet.

Hvem var din barndomshelt?

– Ivanhoe, den engelske ridderen.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg går ikke rundt og synes jeg er en drittsekk, men kanskje at jeg kunne ha vært mer et følelsesmenneske, og mindre en som reflekterer og analyserer.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det måtte bli Jesus.