Jeg spør for ei venninne

Hvem: Sissel Gran (65)

Hva: Psykologspesialist og samlivsekspert

Aktuell: Gjør suksess med Kjærlighetspodden på VG Nett, sammen med Catrin Sagen.

Du, jeg har blitt sammen med sjefen på jobben …

– Sjefer er ofte omsvermede, de! Det er mange som blir begeistret for sjefen sin. Men det er ensomt.

Ensomt?

– Man havner i et kollegialt vakuum. Du kan ikke være med på drittslenginga. Og tenk om det skulle bli slutt?

La oss snakke om noe hyggeligere. Jeg pleier å ligge i badekaret og høre på deg på Kjærlighetspodden. Og da føler jeg meg alltid så klok og reflektert og rasjonell.

Men nå har jeg tenkt å si noe jeg ikke tør å sette på trykk ...

– Si at du spør for ei venninne.

Bra plan. Ei venninne av meg ble sjalu fordi kjæresten likte profilbildet til eksen på Facebook. Og da følte hun seg ikke så rasjonell.

– Nei, men de fleste er veldig følelsesstyrte, også de rasjonelle. Og du kan si til venninna di at det ikke er unormalt. Man blir redd for å ikke være den foretrukne, plassen vår blir truet.

Men det er flaut å være sjalu?

– Ja, det er skammelig. I gamle dager var det akseptert. Nå er det en umoderne følelse. Hjernen er moderne, men man er umoderne i hjertet.

Sosiale medier er ikke så enkelt for det umoderne hjertet?

– Nei, du kan bla deg tilbake til ekser fra både ungdomsskolen og videregående, det truer farer overalt! Man må snakke med sin nåværende kjæreste, og ha en deal på det.

Jeg fikk forresten et samlivsråd fra Sputnik for en tid tilbake, i denne spalten. Kyss og klin med kona di hver dag!

– Ja, her er Sputnik inne på noe helt avgjørende. 6 sekunders-klemmen, da får du en følelse av kontakt med partneren din – og det er beroligende.

Og Einar Gelius, han var opptatt av at vi måtte litt ned i materien.

– Han har også rett. Altfor mange beveger seg på overflaten. Det er jobb, middag, unger, trening, Facebook som skal oppdateres, og du skal sende 30 mail før leggetid. Du må stoppe opp å gi oppmerksomhet til den andre. Hvordan har vi det egentlig?

Finnes det par som aldri krangler?

– Ja, det finnes. Men det er ikke kranglingen vi er redde for. Det er avstand og ensomhet.

Apropos ensomhet. Jeg intervjuet en singelklubb for litt siden. Kan du gjette hva de verdsatte høyest med å være singel?

– Var det det med å ha fjernkontrollen i fred?

Hehe, ja, blant annet!

– For et utrolig tåpelig svar, hvis det så er viktig, så velbekomne! Det viser bare hvor viktig det er for noen å sette seg selv først, alltid. Og behovet for å opphøye sin status som singel. Men ikke for det, mange er møkk lei dårlige forhold.

Vi må få presset inn et par faste spørsmål. Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Venninner. Da skulle vi oppdatert oss på livet og de nære ting.

Du liker ikke å holde deg på overflaten?

– Nei, det gidder jeg virkelig ikke. Å høre på hva det og det kostet for eksempel, nei, da kaster jeg meg heller i Glomma.

Ellers må jeg bare si at det spørsmålet om hva man angrer på …

Ja, hva med det?

– Når folk svarer at de ikke angrer på noe, da tenker jeg – det var da merkelig! Virkelig underlig. Jeg angrer på masse, jeg. Nei, når de sier at de ikke angrer på noe, da tror jeg positivitetstanken har kommet altfor langt hos folk.