– Jeg skulle gjerne gitt mer F og blitt lykkelig

Nå synger Hanne Sørvaag ut på norsk.

Navn i nyhetene

Hanne Sørvaag (38)

Gir ut «Som om me hørte samen», som er hennes første album med norske tekster.

Les anmeldelse: Et nytt språk

Du hadde en tøff periode i vinter. Hva skjedde?

– Det var mye som skjedde på en gang. Jeg kom i konflikter med mine samarbeidspartnere, og avtalene ble avsluttet brått og i uvennskap. Det var en vanskelig tid.

Du skrev på bloggen din at du lurte på om det begynte å «synge på siste verset», det hørtes dramatisk ut?

– Ja, det var ganske dramatisk, egentlig. Jeg var helt slått ut av alt, og syns det var så urettferdig det som skjedde, og vanskelig å stå i konflikt. Jeg var skikkelig lei meg for alt sammen.

Nå er det ikke helt representativt for bransjen, heldigvis, det er mange flinke og bra folk, og jeg har gode allierte i dag.

Så dro du bort for å klarne tankene?

– Ja, jeg elsker atmosfæren i New York, jeg elsker at du både blir sett og får være den du er, det er så fint å gå på gata midt i mylderet av alle sine personlige uttrykk.

Er det ikke litt pussig at du måtte til USA for å begynne å skrive på norsk?

– Jo, det var veldig rart. Mens jeg lekte med tanken på å satse der borte med mitt engelskspråklige materiale, så begynte idéene å komme på norsk.

Jeg tok det som et tegn på at jeg ikke skulle pakke og dra for godt.

Har det høyere status som låtskriver å skrive på morsmålet?

– Jeg syns det er ganske kult å lykkes som låtskriver på et språk som ikke er sitt eget, som å skrive på engelsk til utgivelser i engelskspråklige land, og låtene faktisk gjør det bra.

Men noen ting er vanskeligere å få til å bli fint og poetisk når språket er ens eget, man er så tett på, og kjenner alle nyanser.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Er det annerledes å forholde seg til innholdet når en skriver og ikke minst synger på eget morsmål?

– Ja, på noen ting kan man bli mer kritisk, fordi man kjenner sitt eget språk så godt, og på noen ting kan det komme tekst fra tanker man tenker, og derfor kan det bli veldig direkte og ærlig.

Du tar opp vanskelige, personlige forhold i låtene dine, er det vondt å røre rundt i gamle følelser eller er det fint?

– Begge deler. Det er tøft å gå inn i det, men så blir det som om å rette lommelykta mot et mørkt hjørne, også er det ikke så skummelt likevel, og føles mye bedre etterpå.

Om du kunne fått synge duett med hvem du ville, hvem hadde du valgt?

– Sheryl Crow. Jeg har drømt det en gang. Hun satt i en steintrapp i bakgården på en fest, med gitaren, også sa hun; Hey, Hanne, how does that song of yours go, «Are you happy?», også viste jeg henne akkordene på gitar, så sang vi den sammen. Jeg våknet opp helt i ekstase.

Jeg har lest at du har opplevd å ikke bli sett for den du egentlig er – hva er det som har kommet i veien?

– Jeg vet ikke helt. Kanskje er dette sånne ting som dukker opp når man blir et kjent ansikt. En stund ble noen helt merkelige, folk jeg hadde gått på skolen med gikk rett forbi uten å hilse, og hvis noen sa noe, så var det kanskje en kommentar helt uten filter. Det var som om jeg ikke hadde vanlige menneskelige følelser en stund der. De fleste er veldig skjønne, men de kjipe er noen ganger så veldig kjipe at de setter spor, selv om de er færre.

Hvem var din barndomshelt?

– Morten Harket. Og en gang fikk vi høre at han var på den restauranten vi var på, jeg husker ennå hvordan jeg stivnet til av at han var i bygningen jeg var i.

Hvilken plate har betydd mest for deg?

– Sheryl Crow, «Tuesday Night Music Club». Jeg kan hvert ord, hver melodi, og alle små strofer hun synger. Elsker den.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Spiser altfor mye lakris i full fart.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg er så full av tvil om alt mulig. Jeg skulle gjerne gitt mer F og blitt lykkelig, som Per Fugelli sa så fint.

Hva liker du best ved deg selv, da?

– At jeg har evnen til å se det gode i folk og omstendigheter, nesten uansett forhold.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å lese Nemi, gjøre yoga, gå på en strand. Jeg har funnet ut at lykken er oppdelt i små biter, du må finne den litt her og litt der.

Er det noe du kunne tenkt deg å gå i demonstrasjonstog for eller imot?

– Jeg har gått mange år i demonstrasjonstog for avvikling av pelsindustri og for ulv i norsk natur. Jeg står alltid på dyrenes side, det trenger de, mennesket tar seg til rette som om vi er de eneste på jorda, og alle andre skapninger bare er til for våre behov. Det er ikke riktig.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Trevor Noah. Jeg er helt solgt på han der skjønne, smarte fyren. Og måtte det vare og rekke før den heisen ble fikset igjen.