– Jeg så på jødene, USA og Israel som ondskapens akse

Hvem: Yousef Bartho Al-Nahi (29)

Hva: Skuespiller og samfunnsdebattant.

Aktuell med: Forestillingen «Utafor» på Det Norske Teatret.

Du kom inn i et ekstremistisk miljø allerede på videregående. Hvordan opplevde du det?

– Jeg er oppvokst som ateist, eller humanetiker om du vil. Jeg er født og oppvokst på Nøtterøy i Vestfold. Det begynte da moren min ble alvorlig syk, og jeg fikk dårlig samvittighet for at jeg ikke kunne hjelpe henne. Jeg begynte å lese mye om religion, og ble fascinert av islam, og konverterte. Jeg opplevde mange og negative reaksjoner på det, og ble utstøtt. I en moske ble jeg tatt godt imot, og møtte en som ga meg følelse av tilhørighet og trygghet. Det var starten.

Hva fikk deg til å bryte med miljøet?

– Miljøet jeg var i ble gradvis mer og mer ekstreme. De snakket om, og var villige til å bruke vold mot mennesker. Det fikk meg til å tenke meg om. Jeg måtte ta et valg. Enten være med 100 prosent eller trekke meg ut. Jeg tenkte på foreldrene mine, og ved en ekstrem demonstrasjon i Oslo som jeg var med på, var også min mor til stede. Da tenkte jeg ikke noe over at et jeg var med på var ekstremt og kontroversielt, og jeg skjønte ikke reaksjonene hjemme. Islam er noe helt annet det man ser på TV. Det er en fredelig religion, og jeg ble tatt på senga over at folk hadde så dårlig forhold til islam.

Les også: Han var besatt av tanken på å drepe en kristen. Et halvt liv senere døpte han datteren sin.

I dag står du som muslim, på scenen sammen med blant andre en jøde. Hvordan er det?

– Det er annerledes i dag enn det var da. Da ville det vært utenkelig. Da så jeg på jødene, USA og Israel som ondskapens akse, som rottet seg sammen for å utrydde muslimene, men mye har forandret seg, og i dag er det kjempehyggelig. I stykket legger vi ikke skjul på hvem vi er og hva vi har gjort. Tidligere ville jeg aldri sett hans vei, men i dag er vi gode venner, og har mye felles.

Hva handler stykket om?

– Stykket handler om utenforskap, og konsekvenser av det. Noe som vi eksemplifiserer gjennom våre historier.

Les Dagsavisens anmeldelse av «Utafor»: «En veldig sterk forestilling som tar en viktig samtale ut av kommentarfeltene»

Hvorfor er det så viktig for dere å dele disse historiene?

– Det er viktig vi ønsker at folk skal forstå konsekvensene, og hindre at folk havner utenfor. Det er lett å skyve de som er annerledes ut. Det er også mange ungdommer fra Oslo med i stykker, som også forteller sine historier som å være ungdom i Oslo.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Koranen. Jeg leser Koranen hver dag, og bruker den positivt.

Hva gjør deg lykkelig?

– Familien. Kone og barn. Jeg har tre bonusbarn, og venter det fjerde hver dag som helst.

Hvem var din barndomshelt?

– Robin Hood. Skulle ønske jeg var som han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg kan være sta og veldig urimelig.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Kjøper masse is.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Ekstremisme.

Er det noe du angrer på?

– Jeg har fått det spørsmålet før. Det riktige svaret er ja, på at jeg ble ekstrem. Men egentlig gjør jeg ikke det. Hadde jeg ikke blitt det, kunne jeg ikke hjulpet folk i dag.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Sylvi Listhaug. Tror vi kunne hatt mye å snakke om. Tror folk kommer nærmere hverandre ved å møtes.

Les også: Arild Knutsen: – Da alkohol var forbudt, ble det omsatt ulovlige og farligere varianter. Slik er det med stoff også.