– Jeg opplevde at vi ikke fikk platekontrakt i USA fordi jeg ikke ville ligge med en i Geffen Record

Hvem: Mariann Thomassen (40)

Hva: DJ, låtskriver, artist og bookingagent

Hvorfor: Starter PopJoy Booking – et eget formidlingsbyrå for kvinnelige DJs og nytt bransjenettverk

Nytt firma, nybakt mamma og i tillegg har du fylt 40 – vet nesten ikke hvor vi skal begynne å gratulere?

– Ja, det er litt av et opplegg, altså. I mars er jeg ferdig med permisjonen og ammetåka har begynt å lette.

På selveste 8. mars starter du et nytt bransjetreff – Popjoy Klubb, hva er det?

– Det er eit bransjetreff for nettverksbygging og mingling for folk i kultur-, medie- og musikkbransjen og gründere. I dag jobber folk så prosjektbasert og hjemmefra, mens de forholder seg til hverandre digitalt. Vi vil skape en arena der vi møtes fysisk, med alt fra paneldebatter og foredrag til showcase av kor, dans, DJs, artister og band. Det kommer til å foregå en gang i måneden på Scandic Edderkoppen og alle over 18 år er velkommen. Stikkord er mangfold.

Du har også startet Popjoy Booking for kvinnelige DJs, trenger de et eget byrå?

– Ja. Bransjen er og har alltid vært mannsdominert. Det er mange med dårlige holdninger til jenter, når det gjelder det tekniske. Jeg har ofte kommet på spillejobb og blitt møtt av folk som spør: «Men klarer du å koble opp denne mikseren, da?» – etter 17 år som DJ, liksom. jeg vil lage en plattform der jenter kan ha nytte av hverandre, bli inspirert, påvirke hverandre til å jobbe sammen, produsere, skape trygghet. Jeg har aldri vært for kjønnsdeling og har alltid spilt med gutta boys i band og sånn, men jeg vet om kjempeflinke jenter som aldri får DJ-jobber på de store, mannsdominerte bookingbyråene, så det ønsker jeg å gjøre noe med.

Hvordan vil du legge bedre til rette for jenter?

– Det er ikke alltid så godt tilrettelagt for gründere å få barn. Selv fikk jeg fikk blant annet høre fra ett byrå at om jeg skulle jobbe med de, så måtte jeg underskrive på at jeg ikke fikk barn på de nærmeste tre årene. Men barn skal ikke være noe hinder for å kunne jobbe med det du har lyst til, det handler bare å finne løsninger. Det er sånn vi tenker på Sunnmøre der jeg kommer fra.

Du holdt nylig et foredrag om den umulige rockedrømmen som ble mulig. Hva er så tiltrekkende med den?

– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si det fordi det er så klisjé, men å leve ut drømmer, ha store hårete mål - alt jeg drømte om fikk jeg oppleve!

Les også: Gråt av å synge med Tellefsen

Når skjønte du at det var rockestjerne du ville bli?

– Da jeg var 12. Da oppdaget jeg Nirvana, og det var ingen vei tilbake. Året jeg fylte 13 startet vi rockeband på skolen.

og jeg visste at jeg i alle fall ville spille én konsert i London, og gi ut én plate. Og så ble det ble mye mer enn det!

Neste år er det 20-års jubileum for Surferosa. Hva slags musikk hørte du selv på i oppveksten?

– Jeg var veldig glad i Elvis da jeg var 9 år. Så ble det Bowie. Og når jeg var 10 år elsket jeg Paul McCartney – «Flowers In The Dirt», som jeg hadde på kassett. Voksen smak egentlig. Men jeg gikk på musikkskolen og og spilte klassisk piano, Mozart og Bach, utvidet man repertoaret sitt. Og så hadde jeg foreldre med god musikksmak. men jeg skilte meg nok ut fra de andre, var en litt rar og bestemt unge. Heldigvis.

Du har selv fortalt om seksuell trakassering på jobb, er det et ekstra stort problem i musikkbransjen tror du?

– Det er i hvert fall et problem. Jeg prøvde si ifra om det for lenge siden, lenge før Weinstein-skandalen. Jeg opplevde at vi ikke fikk platekontrakt i USA fordi jeg ikke ville ligge med en i Geffen Records og fortalte om det i media, men ingen andre sa noe, eller gadd å henge seg på og følge det opp. Det syns jeg var rart. På den tiden var jeg ung, 24 år og turnerte USA for første gang.

Hva slags råd har du til unge som drømmer om å bli popstjerner?

– For meg handlet det om de fire u’ene mine som jeg snakker om i foredraget mitt: urealistisk, uredd, uhip og uovervinnelig. Å være uhip er særlig viktig. Hvis du jobber for hardt med å være i trendbildet så er du ferdig om ett minutt. Skap noe eget, ditt univers.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er å være sammen med lille Maja Rose og kjæresten min. Min lille familie. Det er fantastisk. Og ha evne til å skape egen arbeidsplass.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg elsker David Bowie. Han var annerledes og spesiell og brøt alle grenser. Jeg har faktisk møtt han i New York i 2004 da vi varmet opp for The Killers. Han kom inn sammen med Jimmy Page, og da bare måtte jeg snakke med han. Nydelig fyr. jeg fikk også gitt han debutalbumet vårt. Men, jeg hadde så hjertebank at jeg nesten ikke husker noen ting av det.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Drar til Hafjell og går rundt Hafjellstoppen på langrenn med pulk. Jeg trenger frisk luft, jeg trenger å svette. Og jeg trenger å komme i form igjen etter en traumatisk fødsel, som var lang og vond og endte med keisersnitt. Ellers er jeg og kjæresten min flinke til å gå på overraskelses-date.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Akkurat nå: Åse Kleveland. Har alltid vært fascinert av henne. Hun er virkelig et forbilde.