Navn i nyhetene

– Jeg hater rasister

Men i stedet for å gå i tog på fredag, hengte Ingvild Hammer opp utstillingen som er en hyllest til faren hennes. Han som møtte opp på Blitz for å høre henne spille.

Hvem: Ingvild Hammer (49)

Hva/hvorfor: Stiller ut i galleri Map på Tøyen

Du er rockemusiker men har ifølge galleriet tegnet, klippet og limt hele ditt liv?

– Tegnet har jeg gjort siden jeg var liten. Da laget jeg tegneserier som ikke ble gitt ut. Og så tegnet jeg konsertplakater da jeg var med og drev rockeklubben Rocker’n på nittitallet. Men klippet og limt er noe jeg begynte med for rundt ett og et halvt år siden.

Utstillingen på galleri Map er en salgsutstilling. Hva slags bilder er det?

– Bildene er en hyllest til faren min som døde for ett år siden. Vi sto hverandre veldig nær, så arbeidet med bildene har vært som en slags sorgterapi for meg.

Faren din var jazzmusiker og dere hang sammen på Blitz?

– Det begynte da jeg spilte min første konsert på Blitz som 17-åring. Da kom fatter’n, og jeg husker han sa: «De kommer til å tro jeg er en spaner». Og vi sa «Neida, det gjør de ikke». Så han kom, og da sa alle: «Hvem er han spaner’n der?» Men etterpå ble han med opp i baren og vi hadde det supergøy.

Både faren din og stefaren din var glade i musikk?

– Ja, pappa spilte bebop-jazz, og en stund også i The Phantoms, et skin-ska-band som han ble en del av. Stefaren min var mer på soul-greia og Bob Marley. Begge to har hatt stor betydning for meg.

Da du ga ut soloplata «Sylskarpt» i 2015 var det som ditt alter ego Suzy Dahl. Hvem er hun?

– Suzy Dahl er den mørke, tunge norske rockeutgaven av Ingvild Hammer. Hun som er litt psyko av seg, som står på toppen av en skyskraper og vurderer å hoppe.

Det er mye fokus på at jenter skal ta seg godt ut på scenen, men du har sagt at det gir du beng i?

– Når jeg spiller er jeg veldig energisk og da funker det ikke å være pen og pyntelig, sminke som sitter så godt finnes ikke. Jeg har ingen motforestilling mot kvinner som ser sexy ut på scenen, så lenge de bare leverer bra.

Du er også en dyktig fotograf. Når blir det fotoutstilling?

– Tusen takk. jeg har veldig lyst til det og håper det kan bli mitt neste prosjekt.

Innimellom kunst, foto og musikk er du også med i aksjonsgruppa «Slipp Botsen fri» som vil lage kulturhus i det gamle fengselet. Hvor står saken?

– Vi er en hel gjeng kulturarbeidere som er klare til å flytte inn bare Statsbygg skal bli ferdig med å pusse opp.

Så dere har fått tilbud om å åpne kulturhus der?

– Nei, men vi er klare. Derfor sier vi heller «når vi får nøkkelen» enn «om vi får nøkkelen». Det er stor mangel på blant annet øvingslokaler i byen, så et nytt kulturhus på Botsen ville være ideelt. Og jeg opplever at vi har fått mye goodwill både fra politikere og vanlige folk med de to åpne folkemøtene vi har hatt. Alle som vil skrive under på underskriftskampanje kan gjøre det på opprop.net på nettet.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Nå leser jeg mer tegneserier, men en bok jeg likte veldig godt var selvbiografien til Keith Richards.

Hvem var din barndomshelt?

– Det var jo særlig rockere, Stones og Hendrix. Av kvinnelige artister spesielt Nina Hagen og Etta James. Jeg lagde mixtapes av heltene mine sin musikk på barneskolen.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Ligger i senga og ser alle episodene på en eller annen mørk krimserie.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg hater egentlig ingen, men jeg hater rasister. Så alt som handler om antirasisme er jeg villig til å stille i. Skulle gjerne gått i toget på fredag men var så opptatt med å henge opp utstillingen i Map at jeg ikke hadde mulighet. Og så er jeg mot pels og pelsdyrnæringen.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Stevie Wonder. Jeg husker så godt hvordan det var å stå hjemme på kjøkkenet og lytte når pappa spilte «Isn’t she lovely» for meg på kassettspilleren. En fantastisk musiker og kunstner og ikke minst pioner som skrev og ga ut sin egen musikk i en tid da rasismen var som verst i USA. Om han ikke hadde tid til å komme kunne jeg valgt Michael Jackson.

Mer fra Dagsavisen