Navn i nyhetene

– Jeg er veldig fornøyd

Tor Endresen er med på Hver gang vi møtes. Og er klar for turné.

Hvem: Tor Endresen (58)

Hva: Artist.

Hvorfor: Skal i mars ut på turné med Jukebox – en ønskekonsert med Rune Larsen, Tor Endresen & Katrine Moholt.

Hva får vi høre i på denne konserten?

– Det blir selvfølgelig 50- og 60-talls musikk, det blir det alltid når Rune og jeg står sammen på en scene, vi har jo jobbet mye sammen blant annet med Lollipop, som kanskje noen husker. På vår vei møtte vi en unge jente som sa: «Jeg ER så fæn av dere, jeg!» (Endresen legger om til perfekt østlandsdialekt). Hun het Katrine Moholt og det var helt i starten av hennes programlederkarriere. Hun har vært gjest med oss ved flere anledninger, og nå endelig har hun mulighet til å være med. Det blir mye allsang, og hva er vel da bedre enn å ha med selveste programlederen fra Allsang på grensen? Forestillingen heter Jukebox og i det ligger det at folk kan ønske seg låter, vi prøvde konseptet med fullt hus i Grieghallen i høst, og det var stas.

Ditt forhold til Drammens Teater?

– For meg har det vært den viktigste scenen i mange år, hvor omtrent samtlige av premierene jeg har vært med på har vært der. Men ikke denne, den starter to dager før på Chat Noir. Senest før jul med Øivind Blunck og Bettan og min datter i vårt show. Lokalet er så fint og bestandig med et entusiastisk publikum. Alle vil jo dit!

Du er også aktuell for tida med Hver gang vi møtes. Hvordan var det?

– Sist jeg var sammen med og reiste ut i det grønne med en gjeng med felles interesser var Norway Cup i 1973. Å reise slik med kolleger og fantastiske musikere, å være sammen 10 dager til ende, er en av de flotteste opplevelsene jeg har vært med på. Vi var alle spente, og vi ble det reneste hippiekollektivet. Det var noe av mest betydningsfulle jeg har vært med på i det siste. Det å treffe folk som driver med musikk, åpner dører og gir påfyll og inspirasjon, utrolig givende. Og å høre deres historier, hvordan de har kommet dit de er i livet, og i musikken.

Og der får publikum høre noen av dine vokalprestasjoner, og da må jeg spørre; hvorfor ble det ikke mer «seriøst» à la innspillingen med Pål Thowsen? Din vokalprestasjon i «Black Rain» er fantastisk!

– Det har alltid vært et ønske fra meg å ta for meg flere sjangere, og før samarbeidet med Thowsen gjorde jeg også andre ting. Fengende pop er det som tiltaler meg aller mest. En agent sa en gang: (På klingende østlandsk) «Min bror har en plate, og han som synger på den heter det samme som deg!». Han kunne altså ikke skjønne at det faktisk var meg, haha! Men «Black Rain» var et lykketreff den gangen, og jeg hører av og til på den, og det er veldig hyggelig at du liker den, det tar jeg med i hjertet mitt.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Serien Brobyggerne av Jan Guillou.

Hva gjør deg lykkelig?

– Familien, kone, barn og barnebarn, og så musikken på en god andre plass.

Hvem er din barndomshelt?

– Min far, jeg hører stemmen hans si en del ting som jeg tar med i livet, og som har gitt meg god ballast.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Reiser til Syden og spiser god mat og drikker god vin med min kone.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg sier ja til litt for mye.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?

– Mot urettferdighet.

Er det noe du angrer på?

– Jeg er veldig fornøyd med livet, og kanskje vi alle burde stoppe opp å kjenne etter, på det som faktisk er bra. Så får man det kanskje bedre med seg sjøl og blir også bedre for omgivelsene.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Med Per Fugelli, han var god på det å leve og å være fornøyd, men han er jo ikke her.

Mer fra Dagsavisen