– Jeg er jævlig hissig

Men komiker Hans Morten Hansen prøver å gjøre noe med det. – Jeg har ønsket meg yogabok til jul.

Navn i nyhetene

 

Hvem: Hans Morten Hansen (53)

Hva/hvorfor: Komiker på turné med sitt femte soloshow i rekken, Game of Hansen.

Hva skal du si for å trimme folks lattermuskler denne gang?

– Jeg bruker meg selv og mine nærmeste som utgangspunkt – med historier fra dagliglivet, som folk kjenner seg igjen i. Forskjellen på komikere fra Vest- og Østlandet, er at vi vestlendinger har selvironi og ofte framstår som den tapende part.

Hva kjennetegner det verste publikummet du kan tenke deg?

– 450 dritings elektrikere på årsmøte. Nei, da! Men jeg har en firmajobb på en årlig tur med Kiel-ferja foran meg, hvor det er fri flyt. Da kan det være vanskelig å holde på oppmerksomheten. Og det hender at en bedrift har kjøpt billett til alle sine ansatte, hvor ikke alle nødvendigvis har lyst til å se meg. De blir spandert på, føler plikt. Men de skal vite at han på scenen er veldig motivert for å være der.

Og det beste publikummet?

– Det kan variere, men 200 damer på to glass rødvin hver pleier å bli hyggelig. Ikke for å blåse i min egen trompet, altså. Men uansett publikum prøver jeg å huske at de fleste sitter der fordi de har lyst til å se meg og etter å ha brukt noen kroner på det.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Antony Beevor er en militærhistoriker med bøker som «Berlin-nederlaget» og «Stalingrad». Han er ekstrem på research og bøkene hans gir et unikt innblikk. Jeg får ikke den samme tenningen av en roman.

Hva gjør deg lykkelig?

– De små tingene, som å våkne hver morgen og vite at «det var ikke i dag...»

Hvem var din barndomshelt?

– To fettere jeg alltid har sett opp til. De er rause, kreative og dyktige folk.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg er jævlig hissig og har et eksplosivt temperament. Det liker jeg ikke, det er en uting. Jeg prøver å bli bedre, og har ønsket meg yogabok til jul.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Det gjør jeg ikke så mye – lenger – men det nærmeste er vel min årlige tur alene til New York. Det er gulroten som alltid henger der. Da unner jeg meg «supersize» på alt. Og rødcola i stedet for Zero.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Ikke så mye. Komikere får ofte kritikk for ikke å være samfunnskritiske, men når vi prøver er gjerne folk ikke så interessert likevel. Men kanskje mot atomvåpen, som kontrolleres av løse kanoner på skeive dekk.

Er det noe du angrer på?

– Fryktlig mye, blant annet at jeg ikke har en akademisk ballast. Yngre komikere har jo gjerne det. Jeg snakker fransk, men det kommer jeg ikke så langt med.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Forrige gang svarte jeg Trump fordi jeg ville ta ham. Nå må det bli Jo Nesbø av motsatt grunn – en mann som er flink på mange felt, og spesielt som både musiker og forfatter. Han har jo til og med utdanning.