Hoppet fra 34 meter

Hvem: Hans William Holbye (16)

Hva: Skoleelev fra Fredrikstad.

Hvorfor: Ble «rikskjendis» da han ved en feil hoppet fra en 34 meter høy klippe ved Skjeberg i Sarpsborg.

Hva tenkte du i det du forlot kanten?

– Når man hopper fra en såpass stor høyde blir man i lufta en stund, så jeg rakk egentlig å tenke ganske mye. Like etter jeg hadde hoppet kjente jeg at jeg mistet kontroll over det som skjedde med kroppen, og at jeg var nærmere fjellet enn jeg hadde håpet. Jeg hadde nok sett for meg å komme lenger ut fra fjellveggen, og ble litt redd for at jeg skulle treffe den.

Hvor fikk du ideen fra?

– Det er en lokal type som heter Truls Torp som driver med «dødsing» og høyhopping, og jeg hadde sett en video av han på YouTube der han hopper fra et sted som kalles Dragonfjellet. Det er en 21 meter høy klippe, og det var der jeg også hadde planlagt å hoppe fra.

Når skjønte du at du hadde hoppet fra feil sted, og 34 meter i stedet for 21?

– Jeg ble hentet av en ambulanse rett i nærheten og kjørt inn til sykehuset på Kalnes for overvåking. Det var vel da jeg ble oppringt av en kompis som er kjent i området, og som fortalte at jeg ikke hadde vært på Dragonfjellet, men en enda høyere klippe.

Hvilke tanker har du gjort deg i ettertid?

– Det er mye som har surra i knollen, for å si det sånn. Først og fremst har det gått opp for meg hvor farlig det var, og hvor heldig jeg er som fortsatt er i live, holdt jeg på å si. Jeg kunne truffet bunnen eller fjellveggen, landet på magen, blitt lam eller brukket beina. Heldigvis kom jeg meg ganske helskinnet fra det, selv om jeg har fått hull på begge lungene, blødninger i den ene og noen blåmerker her og der.

Hvilke reaksjoner har du fått fra venner og familie?

– Det har tatt litt av, med veldig mange spørsmål og hilsener. De nærmeste er nok mest lettet over at det gikk så bra som det gjorde, og det har blitt en del snakk om hvordan det kunne ha gått. I tillegg blir jeg spurt mye om hvordan jeg turte å gjøre det.

Hva har du lært av dette noe halsbrekkende stuntet?

– Jeg har definitivt lært at det er viktig å gjøre ytterligere risikovurderinger. Det gjelder ikke bare for hopping, men alt som kan være risikabelt. Man bør tenke seg om to ganger, se ting i litt større perspektiv og først og fremst ta vare på seg selv. Det håper jeg også andre kan lære av det jeg har gjort.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Oi, godt spørsmål! Jeg er ikke noen stor bokfan, men det var en jeg pleide å lese med ho mor – «Jeg er Zlatan», selvbiografien til Zlatan Ibrahimovic. Den leste vi sammen hver kveld, så det er den første jeg kommer på i farta.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det som gjør meg mest lykkelig, er å være sosial med vennene mine, som jeg heldigvis har ganske mange av. Musikk gjør meg også nokså lykkelig.

Hvem var din barndomshelt?

– Av personer jeg ikke kjenner, var det blant andre Ronaldinho og Lionel Messi. Jeg har spilt fotball i mange år og følger fortsatt godt med. Samtidig har jeg flere eldre venner som jeg så veldig opp til og syntes det var stas å få henge med.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg skal være såpass ærlig å innrømme at jeg er litt grisk og er ikke så glad i å dele verken mat eller andre ting. Det er kanskje ikke en spesielt god egenskap. Og så skulle jeg gjerne vært flinkere i matte!

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Ooh, det er flere ting ... Jeg bryr meg mye om kvinnekamp og rettigheter for homofile og asylsøkere. Jeg er en likestillingssupporter og synes alle bør behandles likt uansett bakgrunn. I tillegg kunne jeg demonstrert mot dem som tenker å hoppe fra 34 meter, hehe.

Utenom hoppet ditt, er det noe du angrer på?

– Selve hoppet er egentlig ikke noe jeg angrer på. Jeg har innsett at det var dumt, men er stolt av at jeg turte å gjøre det. Det får bli at jeg var rampete i 4. og 5. klasse, noe som endte opp med mye bråk med læreren min.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det vet jeg veldig godt, faktisk. Artisten Post Malone kunne jeg absolutt tenkt meg en prat med. Musikk er veldig viktig for meg, og jeg tror vi kunne hatt en innholdsrik og fin samtale. Da hadde vi ikke trengt å komme ut med det første heller.