Marianne Ragna Andreassen. FOTO: PRIVAT

Hjerte for de sårbare

Marianne Ragna Andreassen (56) er sosionom fra Sortland. Er kåret til årets sosialarbeider av fagforeningen Fellesorganisasjonen.

 

Hva er viktig i jobben som sosialarbeider?

– Jeg mener at sosialarbeidere er en svært viktig aktør i samfunnet. Vi må ikke glemme at foregangskvinnene innenfor sosialt arbeid, Mary Richmond og Jane Addams, blant annet levde sammen med dem som de hjalp. De var både fyrtårn og voktere for de mest sårbare. Det må være noen der og stå der last og brast med dem som trenger det. Det er det som er å være sosialarbeider.

Er vi flinke til å ta vare på dem som sliter?

– Det sosiale arbeidet har slik jeg ser det en tendens til å drukne i overordnede politiske føringer. Nå har det vært mye fokus på helse. De ungdommene som faller utenfor – de som blir radikalisert, kriminelle eller begynner med rus, må vi være der for. «Det trengs en hel landsby for å oppdra et barn», er et afrikansk ordtak. Og det er det det handler om. Vi må alle bidra.

Du har tatt et oppgjør med kolleger som beskytter egne når det er negative saker. Hvorfor?

– Vi sosialarbeidere jobber etter sosialtjenesteloven og der står det at man skal gjøre seg kjent med det området man jobber i og dem som bor der. Det er trist at unge forlater Norge for å reise til Syria for å krige. Eller at en 10-åring i Oslo sultet i hjel. Da har vi gjort noe feil. I enkelte saker mener jeg det er uheldig at det kan oppfattes som om det gis en beskyttelse av de aktørene som skulle sett og har et særlig ansvar for de mest sårbare i vårt samfunn. Den nasjonale dugnaden er så viktig å få på plass. Man roper på politi, men hvor er de som skal være der før man trenger å rope. Det trenger vi mer fokus på. Det er samarbeid som gjelder. Lars S. Christensen sier det så presist i diktet «Broer»: «Det man deler med andre blir dobbelt så stort!»

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Som forfatter mener jeg Knut Hamsun var svært dyktig. Hans naturskildringer har alltid fascinert meg. Han skrev jo også mye her fra Nordland, som Bø der min mor vokste opp.

Hvem var din barndomshelt?

– Min bestefar. Jeg vokste delvis opp hos ham og vi hadde et veldig godt forhold.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg er kanskje litt for utålmodig og rask. Men jeg har jo levd med meg selv ganske lenge nå og gått noen runder med meg selv. Og må jo si at konklusjonen er at jeg liker meg selv ganske godt.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Jeg er opptatt av å fokusere på hva man er for i stedet for mot – hvilket betyr at jeg ville gått i tog for fred og solidaritet. Og en nasjonalt dugnad for ungdom og dem som trenger det aller mest.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det må være kong Harald. Jeg synes han er en fantastisk person og et forbilde som far og bestefar. Måten han ivaretok nasjonen vår etter 22/7 var helt fantastisk. Han er klok, har glimt i øyet og mye humor. Også har han et nydelig fokus på barn og ungdom.