Håper på en oppklaring

Hvem: Øystein Milli (46)

Hva: Krimjournalist i VG

Hvorfor: I TV-serien «Gåten Orderud» på NRK, følger han opp Orderud-sporene på nytt.

Du har fulgt Orderud-saken som journalist helt siden starten. Hva er det som er så fascinerende med den?

– Det er mange ting, men først og fremst at man ikke har greid å finne ut hvem som skjøt. Det har ligget i hodet mitt hele tida. Samtidig er det så fascinerende at det er et så variert persongalleri. Det er forskjell på de fire dømte i saken. I tillegg er det de to tidligere attentatforsøkene mot Anne Paust, som jeg ser en linje mellom og drapene på Orderud gård. Det har tydeligvis vært viktig å å ta livet av henne.

De fire ble aldri dømt for å ha løsnet skuddene, men for medvirkning til drap. Har du noen formening om hvem som skjøt?

– Jeg har ingen sikker formening, men jeg har mine tanker om hva som har skjedd. Men ingen ting med to streker under. I løpet av disse årene så er det mange som har trodd og tenkt.

Ville de fire blitt dømt i dag?

– På det bevisgrunnlaget som var da? Det er vanskelig å si. Det var sånn at det ble gjort forskjellige vurderinger den gang. Lars Grønnerød ble dømt til to og et halvt års fengsel i Tingretten, og fikk 18 år i Lagmannsretten. Det ligger også i potten at Statsadvokatene hadde til hensikt å henlegge saken mot ekteparet Orderud. Det var en sak hvor ingen kunne være sikker på utfallet. Det er begrenset med andre bevis som man kunne gjort nye analyser av. Jeg vet jo at Tore Sandberg (privatetetrforsker red.anm.) er veldig opptatt av at det er mange muligheter – da møter jeg ham litt på halvveien.

Denne sokken og barnålen har hele tida vært sentral i saken. Hva er det med denne ullsokken og barnåla?

– Det er blitt et symbol på Orderudsaken. Det var ikke mange ting som lå igjen på åstedet, så det å prøve å prøve å finne ut hvem som hadde strikket den og hvem som hadde den på foten var sentralt i etterforskningen. Barnåla er kanskje det eneste som kunne vært bedre analysert i dag, og som er et spor man kunne kommet videre med. Spørsmålet er hva den kunne brukes til.

Greier du noen gang å legge denne saken bak deg?

– Det tror jeg vel nesten ikke. Jeg klarer skyve den bakover i hukommelsen, og har ikke tenkt på den hver dag i 19 år. men jeg kom veldig tett på saken, og har sett den på nært hold. Den skapte en voldsom splittese i to familier. Jeg har møtt Hans Orderud, som fant likene, flere ganger, og sett hvordan det preget ham. Det er sakens alvor som gjør at man husker den så godt. Det handler om tre mennesker som hadde en hyggelig fredagskveld, og så kommer det noen inn og likviderer dem. En ufattelig handling. Det og mangel på svar gjør at den sitter i.

Har dere nye spor å jobbe etter i TV-serien?

– Det har dukket opp nye spor. Det kan ende i ingenting, eller man kan gå videre med det. Men det er ting av interesse ja.

Tror du saken noen gang blir oppklart?

– Jeg håper det. Men jeg tror det blir vanskelig. Tiden jobber mot en oppklaring. Utenfor kretsen av de fire er det noen som sitter på informasjon. Det er søkt svar mange ganger, så hvis ingen står fram og flytter saken fram, kan dette ende resultatløst.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg har lest mange bøker. Det er kanskje kjedelig å si det, men har lest mye krim. Skal jeg fremheve noen må det bli den siste til Jo Nesbø, «Tørst».

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er kona mi og barna mine. Og et harmonisk familieliv.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg var fotballinteressert, og det gikk mye i Manchester United. Jeg spilte på midtbanen selv, og en annen midtbanespiller, Bryan Robson var helten.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Evnen til å aldri bli fornøyd.

Hva gjør du når du skeier ut?

–Da reiser jeg et sted jeg har lyst til å dra til, og spiser og drikker godt. Da koser jeg meg. Hverdagen er full av plikter, så bare det å komme seg vekk er en utskeielse. Jeg er også glad i å gå på ski, og år ofte langløp i Alpene. Koser meg. Hverdagen er full av plikter.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Det er flere ting. Blant annet vil jeg gå i tog for demokratiet. Det vi har i landet vårt, er det mange andre som ikke har.

Er det noe du angrer på?

– Det er ting man angrer på. Men ingen store ting. At jeg noen ganger har gått for langt i jobben som journalist og gjort feil.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det ville vært kona mi. Vi har liten egentid, så det kunne vært flott å kunne slå av en prat uten forstyrrelser.