Han var med og forhandlet fram ny plattform for regjeringen

Hvem: Erik Lunde (39)

Hva: Bystyrerepresentant for Kristelig Folkeparti i Oslo.

Hvorfor: Har på vegne av KrF vært med å forhandle fram ny plattform for regjeringen.

Hvordan er det å være i regjerings-forhandlinger?

– Det er veldig intenst. Og så kjenner man selvfølgelig på et veldig stort ansvar for små og store saker som er viktige for partiet.

Og for ... nasjonen, kanskje?

– Ja, selvfølgelig. Hehe. Ikke minst for nasjonen.

Og da har dere selvsagt fått skikkelig godt gjennomslag for alt, eller?

– Nei, vi har jo også gått på nederlag og ikke fått fullt ut gjennomslag for alt vi prioriterte.

Men du stemte for?

– Nå har ikke jeg stemmerett i landsstyret, men jeg anbefalte jo resultatet. Det ligger litt i sakens natur, vi hadde ikke dratt fra Gran før hele delegasjonen var fornøyd med forhandlingsresultatet.

KrF er ofte litt til venstre økonomisk, og så i mye verdipolitikk til høyre. Er det økonomi som er vanskeligst for dere å bli enige med høyresida om?

– KrF er jo et verdiparti. Så det er når man diskuterer verdispørsmål at mest står på spill for KrF. Men så kan vi jo også si at det å sikre et samfunn med små forskjeller og tillit mellom folk også er et verdispørsmål. Og det er jo forskjeller mellom de fire partiene, også i de spørsmålene. Samtidig så opplever jeg vel at særlig Høyre har dratt seg ganske mye mot sentrum i den typen politikk.

Øhh, i hvilken type politikk?

– I synet på velferd og at et samfunn med små forskjeller er et gode.

I Oslo sitter makta til venstre, men i nasjonal politikk er makta til høyre. Hvordan er forskjellene?

– Min grunnholdning er at KrF som sentrumsparti kan samarbeide til begge sider. Vi får mest gjennomslag når sentrum har mest tyngde i politikken. Det var litt av grunnen til at jeg støttet Knut Arild i retningsdebatten. Men det er noen ideologiske grunner til at KrF og Høyre ofte har samarbeida. Konservatismen og kristendemokratiet har en del fellestrekk i synet på mennesket og et samfunn bygd nedenfra og sånne ting.

Høres koselig ut.

– Og så har det litt med historie og politisk kultur de ulike stedene. I Oslo har KrF hatt et langt samarbeid med Høyre og har opplevd det som bra. Samtidig som kanskje Ap har vært mer kritisk til KrF i Oslo enn ellers i landet.

Hvis KrF er på vippen etter Oslo-valget sier det seg sjøl at dere går til høyre?

– Det gjør nok det nå.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– For å ta vare på sårbar natur og redusere klimagassutslipp.

Apropos demonstrasjoner, hvordan opplevde du demonstrasjonene mot endringer i abortloven?

– Helt greit. Det er et stort og vanskelig spørsmål, og jeg forstår at det engasjerer.

Men hvordan synes du det er? Når nasjonens kvinner går i demonstrasjonstog mot det du mener?

– Jeg skulle ønske at vi kunne snakke om de etiske dilemmaene rundt disse spørsmålene på en litt roligere måte. Men det er jo et ansvar som også ligger på oss, da. I KrF. Men vi skulle hatt en litt annen debatt om de etiske dilemmaene.

Hvordan kan en sånn debatt være?

– Vi må kanskje bare bli enige om at vi ikke blir enige og har respekt for det. Og kanskje vi kunne snakket mer om det det er enighet om. Nemlig hvordan vi kan legge til rette for et samfunn der det er rom for mangfold og annerledeshet også.

Men politikk er en kamp om interesser, ikke bare en samtale om løsninger?

– Jo da, men jeg tror kanskje dette er et politikkfelt hvor man kunne hatt ... også nytte av å ha hatt noen samtaler på tvers av uenigheter.

Er det noe du angrer på?

– At vi ikke satte foten ned fra et krav fra Frp for noen år siden, om å konkurranseutsette noen barnehager. Det skapte mye bråk og uro, og det hadde jeg ingen god følelse av å ha vært med på.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Marianne Borgen. Hun er interessant og morsom å prate med. Og det er jo ikke helt usannsynlig. Heisene i Rådhuset er ikke alltid pålitelige.