Han skal vokte unge arbeidstakere

LOs sommerpatrulje skal sørge for at vikarer og andre unge arbeidstakere har det fint på jobb i sommer, for 34. år på rad.

Hvem: Bjarne Lagesen (28)

Hva: Ungdomsrådsgiver i LO, og leder for årets sommerpatrulje, den 34. i rekken.

Hvorfor: I år vil LOs unge tillitsvalgte spesielt rette oppmerksomheten mot bemanningsbyrå og serveringsbransjen.

 

Du leder LOs sommerpatrulje for andre gang, etter debuten i fjor. Hva skal bli enda bedre denne gangen?

– Det spørs på om du spør organisatorisk eller resultatmessig?

Litt begge deler?

– Jeg håper at vi finner så få lovbrudd som mulig, at vi fortsetter den gode trenden med nedgang i ansatte uten kontrakt, og med stadig færre kontraktsbrudd. Og så ønsker at vi klarer å besøke så mange bedrifter som mulig. Men det aller viktigste for LOs sommerpatrulje er gode samtaler. Jeg vil heller ha færre gode undersøkelser og gode og informative samtaler enn mange raske besøk og undersøkelser.

Kvalitet over kvantitet?

– Ja. Vi skal selvsagt få til så mange besøk som mulig, men det viktigste er den gode samtalen. Det er bra for den ansatte, bra for oss og bra for arbeidsgiverne.

Dere besøkte 6.000 bedrifter i fjor?

– Ja, nesten. Og besøkene ble gjort av 600 frivillige. Jeg vil være fornøyd om vi ligger rundt der også i år. I toppåret 2017 hadde vi 7.200 besøk. Det tror jeg blir vanskelig å toppe.

Dette blir den 34. patruljen i rekken. Hvorfor trengs dere?

– En av de viktigste årsakene til at LO driver med dette, er at vi vil informere folk om plikter og retter i arbeidslivet. Vi vet at kunnskapen om arbeidslivet er lavere jo yngre man er. Jeg husker det selv fra min første jobb: Jeg visste jo ingenting om arbeidslivet. Nå ser vi forslaget om å fjerne det organiserte arbeidslivet fra læreplanene i skolen. Det er vi imot, selvsagt. Men det vil øke behovet for informasjon enda mer.

Det kommer alltid noen saker om arbeidsgivere som ikke lar dere slippe inn. Er det unntaket, eller regelen?

– Det er et unntak, absolutt. Vi opplever veldig sjelden at vi blir nektet å komme på besøk. Det kan skje at vi ikke får snakke med folk der og da fordi det ikke er tid, men da får vi gjerne beskjed om å komme tilbake senere. Det respekterer vi. Det er viktig å få med at det er bra og ordnede forhold de aller fleste steder, det er et unntak at folk har det kjipt på jobb. Det blir færre brudd på reglene, og folk har det stort sett ganske bra. I år skal vi spørre om folk trives i jobben, for første gang. Det er jo nyttig å vite om folk faktisk trives på jobb.

Hva er typiske lovbrudd dere finner?

– Gjengangeren er mangelfull arbeidskontrakt, eller at de ansatte ikke har kontrakt. Det gjaldt i åtte prosent i fjor. I 2007 var tallet 30 prosent, så det er en klar forbedring. Det ser vi på de fleste punktene, som sagt. Det som økte i fjor var brudd på personvernsbestemmelser. Det vil typisk være kameraovervåking det ikke informeres om. Kameraovervåking skal godkjennes av datatilsynet og begrunnes godt. Og så skal de ansatte være informert om at det skjer. Det er ikke lov å overvåke arbeidstakere bare for å overvåke.

Dere ser spesielt på bemanningsbransjen i år. Hvorfor?

– Det er den bransjen som har størst vekst i sysselsetting. Vi ser også på serveringsbransjen – fordi det er der vi oftest avdekker brudd. Minstetariffen der er allmenngjort, og vi ønsker å få et bilde av hvordan situasjonen faktisk er. Det samme gjelder bemanningsbransjen. Det er viktig at vi som fagorganisasjon klarer å fange opp en så stor bransje, og bli kjent med hvordan stoda er.

Vi må vel snakke litt om deg også. Du er griseslakter av yrke?

– Jeg var kjøttskjærer før jeg flyttet til Oslo og begynte i LO.

Og så er du trønder. Bra!

– Jada, det er jeg.

Men jeg leste om deg at du er mer opptatt av Manchester United enn av Rosenborg. Mindre bra!

– Haha. Ja, nei. Det er begrenset hvor mange hobbyer man kan ha, tenker jeg. Jeg liker å spille fotball, og jeg har en jobb som tar mye tid, og jobber frivillig. Nå har jeg engasjert meg politisk også. Og så er jeg entusiastisk United-supporter. Noe måtte slippe, og da ble det RBK. United var laget mitt før RBK ble det, så det måtte bli sånn.

Dere i fagbevegelsen driver jo med solidaritet. Det vi snakker om nå føles rett og slett som et svik.

– Nå synes jeg du er streng.

Ja, jeg er sur på grunn av en elendig RBK-sesong.

– Jeg får jo med meg tabellen, og er på Lerkendal av og til. Men følger ikke med like ihuga som jeg kanskje skulle gjort.

Vi kan ikke bare krangle om ball her, det er noen faste spørsmål i spalten også. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Ringenes Herre». Jeg er i den generasjonen som ble grepet av filmene, som jeg så før jeg leste boka. Det handler om hele universitet i historien, om det gode mot det onde, hele fantasy-greia. Bøkene og filmene gjorde stort inntrykk i ganske ung alder.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er mange ting. Men jeg må si at relasjonene i livet mitt nok er det viktigste. Vennene, familien. Gode stunder med dem, med mennesker, betyr mye for meg. Det gjør meg lykkelig.

Hvem var din barndomshelt?

– Eric Cantona først, i barndommen. I ungdomstiden var det et band som het HIM, og vokalisten Ville Valo. Han var min helt. Det er et finsk band, som spiller «love metal». Sentimental metallrock, kan du si. Jeg er veldig opptatt av musikk, og kunne også svart «musikk» på spørsmålet om hva som gjør meg lykkelig.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg kan være ekstremt distré. Jeg må skrive ting i kalenderen når jeg skal gjøre noe, hvis ikke glemmer jeg det. Det har blitt litt bedre, men jeg mister nøkler og telefonen altfor ofte. Jeg har glemt telefonen to ganger bare det siste året.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg har lakenskrekk. Fear of Missing Out, kalles det vel. Jeg er en av de siste som drar hjem fra byen eller fra fest, fordi jeg synes det er så hyggelig å sitte med folk og prate.

Vinne festen, er det ikke det de kaller det?

– For meg handler det bare om å være med folk. Om å synge, danse, ha det gøy. Om du vinner festen ved å dra hjem sist eller ikke, kommer vel an på ambisjonene for kvelden.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg har jo gått i så mange demonstrasjonstog. Jeg fikk ikke gått i Pride i år, jeg var opptatt. Det var synd. Men kampen om kjærlighet for alle er en viktig sak. Det er jo også pensjon fra første krone og så mange andre saker, men nå, like etter Pride, svarer jeg: Retten til å elske den du vil.

Er det noe du angrer på i livet ditt, foruten at du har sviktet RBK?

– Den som går gjennom livet uten å angre på noe, har ikke reflektert nok, tror jeg. Men jeg har aldri angret på at jeg heier på United før du ga meg skyldfølelse for det nå. Men jo, det er mye jeg angrer på …

Du trenger ikke brette deg helt ut, altså.

– Men jeg har lyst til å svare bra på spørsmålet. Jeg tror jeg må si at jeg angrer på at jeg ikke dedikerte nok tid til fotball i ungdomsårene. Jeg begynte å prioritere musikk på videregående, og sluttet med fotball som 16-åring. Så begynte jeg igjen da jeg var litt eldre, sju år senere eller noe slik. Og det er jo så gøy! Jeg kastet bort sju år på ikke å spille fotball. Det var teit.

Jeg deler opplevelsen. Et annet problem er jo at man er så dårlig når man begynner igjen etter mange års pause.

 Ja. Jeg var en greit god fotballspiller, men har jo på stått på stedet hvil i alle disse årene uten å spille. Det var et dårlig valg.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Hadde jeg fått en time med Sir Alex Ferguson … Det ville vært den store drømmen. Jeg vurderer å svare Thorvald Stoltenberg, som jeg aldri rakk å møte før han gikk bort. Men det må nok bli Sir Alex.