– Grand Prix er sexy

Du er en større Melodi Grand Prix- Entusiast enn de fleste, hvem tror du vinner den norske finalen i kveld?

– Liveframføringen av låtene kommer til å avgjøre, men Rebecca og låten «Who We Are» har noen kaviteter som gjør den til en klar favoritt. Låten er en usminka ballade i klassisk Eurovision-stil med refreng som bygger seg opp mot slutten, og den blir framført av en sanger som kanskje er litt en underdog og ukjent for mange – det er sånt nordmenn liker.

Du skriver om MGP på to blogger og er over gjennomsnittet interessert – hvorfor ble det sånn?

– Man liker jo det man liker, kanskje skal vi ikke analysere det. Men jeg mener vi trenger litt humor, lek og moro ellers blir livet kjedelig. Og store scener med masse lys og lyd er deilig å se på, litt sexy.

Er du sånn at du kler deg om og inviterer på festmat og bobler til finalen?

– Jeg er alltid til stede under den norske finalen i Spektrum, så det er avgjort en fest på sin måte. Den internasjonale finalen tilbringes som en høytid i heimen, jeg har ikke mulighet til å reise rundt og være med på det. Men jeg hygger meg med familien, god mat og bobler i glasset. Og så kommer svigermor med MGP-hatten sin som har alle flaggene på, og som hun tar ut ettersom låtene blir spilt.

Så svigermor er like stor fan som du?

– Ja. Og hun er sjefsbibliotekar på Sortland, så hun har kulturalibiet i orden.

Konkurransen har gått fra å være populær, til å bli hatet til å bli populær igjen – hva er årsaken?

– Nittitallet var the dark ages for konkurransen, men så kom Øst-Europa på banen, og de syntes dette var både gøy og et viktig show og kjørte på med glitter og stas og forrykende opptredener. Skulle vi fortsette å være med så var det bare to ting å gjøre – enten trekke seg eller gønne på. Gudskjelov valgte vi det siste.

Det virker som om yngre folk liker programmet, er det bare gamle folk som hater MGP nå?

– Vel, alle undersøkelser sier at det treffer godt i den yngre målgruppen. Det kan skyldes at den ironiske distansen fra nittitallet er død, og at entusiasmen råder. Det betyr ikke at man ikke kan ironisere litt over vanvittige opptredener og sanger, men showet er stort sett gøy så lenge man har grunnpromilen inne. Ja, for de som er voksne nok til å drikke, altså.

Skyldes populariteten også at vi har fått andre konkurranseorienterte TV-program som Idol og The Voice?

– Det er meget mulig, det er blitt legitimt for artister og låtskrivere å konkurrere med musikk, så hvorfor ikke delta i den aller største konkurransen?

Kan du synge første strofen av fjorårets vinnerlåt?

– Nei, det er veldig old school å huske låtene.

Hvilken er din favoritt-GP-låt gjennom tidene?

– Vanskelig og litt vondt spørsmål. Må si Alexander Rybaks «Fairytale» – den har alt – både norsk tradisjonsmusikk og en internasjonal appell.

Konkurransen var opprinnelig ment som en forbrødring mellom de europeiske landene etter 2. verdenskrig, men har hele tida vært ridd av politiske konflikter og urent spill?

– Ja, det har blant annet vært rykter om diktatorer som har kjøpt hverandres stemmer og så videre. Jeg klarer ikke bli særlig provosert av det, det er jo bare hysterisk om det er sant. At mer alvorlige politiske temaer dukker opp er nærmest uunngåelig, vi lever jo ikke i en boble. Jeg tror faktisk mange liker at det er litt politisk.

Nå tuller du.

– Nei. Ta årets franske låt. Den ble stemt fram delvis av en internasjonal jury og delvis en fransk folkejury. Sangen heter «Mercy» og i teksten synges det noe sånt som «vi kom over Middelhavet» og det hersker liten tvil om at det handler om båtflyktninger. Den internasjonale juryen stemte ikke på denne sangen som vinner men folkejuryen ville ha nettopp denne – det tror jeg skyldes at de skjønte teksten.

Men, bortsett fra alt dette – hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Putin. Jeg er så nysgjerrig på om han virkelig har tatt ansiktsløftning slik de sier. Eller om de bare har startet en tidlig balsamering.