Glad i grundig feiring

Denne høsten skal Rikskonsertene holde på med det dere alltid har holdt på med, og får i tillegg ansvaret for Den kulturelle skolesekken. Nå skal du også sitte i bystyret. Har du tid til det da?

– Det må jo bare gå, men du er inne på et vesentlig dilemma. Jeg tror ikke «fritidsproblemer» blir overskriften i min nærmeste framtid. Hvis du hadde lagt til alenemor på toppen så hadde du hatt hele pakka.

Er dette for politisk comeback å regne?

– Selv tenker jeg ikke på det på den måten, bortsett fra at jeg ikke har vært med i politikken på 20 år. Jeg tenker at jeg har vært politisk interessert og aktiv inni hodet mitt hele tida. Da jeg ble spurt syntes jeg det var en hyggelig anledning til å bidra, også lokalt.

Som erfaren kulturpolitiker, hva tenker du er de viktigste kulturpolitiske sakene i Oslo de neste fire årene?

– Det har jeg ikke veldig sterke meninger om. Kanskje det er sånn at når man har holdt på så lenge med kulturpolitikk som jeg har, fra ulike retninger og arenaer, så er det ikke det feltet jeg skal jobbe mest med en gang. For meg er kultur en superviktig del av det flerkulturelle Oslo, og en viktig del av identiteten til både byen og menneskene. Kultur tenkt på det viset er det viktigste for meg.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Da jeg var liten var det noen bøker i bokhylla min mor nektet meg å lese fordi hun mente jeg var for liten. Blant annet «En dag i Ivan Denisovitjs liv» og «Papillion» fikk jeg ikke lov å lese. Da sneik jeg meg ut om natta og tok dem. Det var en lur taktikk av mor. Hun skapte en leseløve.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å se sønnen min i trillende latter, og når vi får latterkrampe sammen. Det er de små hverdagsøyeblikkene som gjør meg lykkelig.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg er veldig glad i feiringer, og gjør det veldig grundig, gjerne med store arrangementer over flere dager. Det kan gjerne være med meg selv i sentrum. Der har jeg ingen blygsel. Jeg er veldig glad i store fester når det trengs, og små fester når jeg ikke har råd til de store. Jeg er av typen som er så redd for å ikke bli husket bursdagen til, at jeg annonserer det høyt flere uker i forveien. Der har jeg veldig lite beskjedenhet.

Hvem var din barndomshelt?

– Da jeg var statsråd ble jeg spurt om det samme, og jeg husker at jeg svarte John Travolta bare på ert. Det kan jeg fortsette med.

Hva ville du gått i demonstrasjonstog for?

– For en raus flyktningpolitikk. Hvor som helst i Europa.

Hva angrer du på?

– Ikke så mye. Jeg er ikke av typen som dveler. Men jeg har gjort mange feil. Noen ganger lærer jeg av dem, og når jeg ikke har lært av dem har jeg fortrengt det.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Thorvald Steen. Han ser jeg altfor sjeldent. De få gangene jeg treffer ham er han en fantastisk fyr med all sin kunnskap og sitt engasjement. Jeg kunne godt hatt et heisopphold med hans historier.