Gåsehud-øyeblikket

Hvem: Håvard Tjørhom (38)

Hva/hvorfor: Avtroppende toppidrettssjef i Norges Friidrettsforbund. Tidligere hovedtrener for alpinlandslaget, der han ble kåret til årets trener i 2015. Gir seg etter to år i stillingen av personlige grunner.

Når du ser tilbake på dine to år i stillingen, hvilke tanker gjør du deg om din tid som toppidrettssjef?

– Jeg tenker at det er en helt annen situasjon nå enn det var for to år siden. Både omdømmemessig og resultatmessig. Vi har merket en veldig oppsving i oppmerksomhet på grunn av de gode resultatene, men de prestasjonene og resultatene er ikke noe som har skjedd over natten. Det har vart over flere år, men det har vært veldig kjekt å få være med på den reisen i disse to årene.

Norsk friidrett er i vinden som aldri før. Hvorfor gir du deg nå?

– Jeg hadde tenkt å være med i fire år og fullføre kontrakten min i forbundet. Men det er en helhetsvurdering som gjør at jeg har funnet ut at det beste for jobben hadde vært om jeg bodde i Oslo, og det var ikke aktuelt med tanke på familien. Derfor valgte jeg å gi tidlig beskjed, og det er mye kompetanse og energi i friidrettsmiljøet nå som kan ta over.

Hvilke tanker gjør du deg om den posisjonen norsk friidrett er i nå?

– Det ser veldig bra ut, både med tanke på det Ingebrigtsen-brødrene og Karsten Warholm har vist og med tanke på dem som kommer opp bak. Det er viktig å ha noen som kan vise at det er mulig å få det til internasjonalt, og jeg er overbevist om at ingen av de fire store utøverne vi har nå som presterer på høyt internasjonalt nivå, har nådd taket sitt enda. Vi tar også historisk mange medaljer i aldersbestemte klasser, selv om vi fortsatt der er prisgitt enere som Jakob Ingebrigtsen. Men prestasjonene der viser at det er mye å bygge på i Norge.

Hva er du mest fornøyd med?

– Jeg føler at vi har fått knyttet gode bånd mellom utøvere og forbundet. Friidrett er en veldig individuell idrett, som er bygget opp helt annerledes enn de fleste andre sporter. Det er veldig mye en individuell idrett, men jeg føler at vi har fått til et godt samarbeid mellom de enkelte utøverne og forbundet som har hjulpet utøverne å få ut det de er gode for.

Hva er du minst fornøyd med?

– Jeg skulle gjerne sett at vi hadde lyktes i satsingen på alle våre utøvere. Vi har satset på noen som har gitt gode resultater som Ingebrigtsen-brødrene og Karsten Warholm, men så er det andre utøvere vi har satset på som ikke har fått det til i like stor grad.

Har du et øyeblikk eller høydepunkt du ønsker å trekke fram?

– Øyeblikket der alle tre brødrene Ingebrigtsen la seg foran på 1500-meteren i EM ga meg gåsehud. Det var også en helt ny opplevelse for meg å være til stede på en fullsatt friidrettsarena med 60.000-70.000 tilskuere da Karsten Warholm løp inn til VM-gull i fjor. Det var en helt elektrisk stemning.

Hva skal du gjøre nå?

– Jeg har vært veldig opptatt av at forbundet og friidretten ikke skal miste det momentet den har nå på grunn av at jeg slutter, så jeg har vært mest opptatt av det. Jeg har vært i kontakt med et firma som skal starte opp i Stavanger, men må vel snart begynne å lete etter en ny jobb.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Delfinen» av Sergio Bambaren betød mye for meg da jeg leste den. Boken handler om veivalg i livet.

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg hadde ikke trodd det på forhånd, men det er ekstremt hvor mye det betyr å bli far. Det betyr alt.

Hvem var din barndomshelt?

– Hehe, der må jeg si Håvard Valevatn. En sterk mann fra Sirdal (i Vest-Agder, red.anm.).

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg er så dårlig til å svare på personlige spørsmål.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg liker å være ute og tar gjerne en gåtur i fjellet eller en sykkeltur.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Urettferdighet.

Er det noe du angrer på?

– Mye, men jeg prøver å ikke tenke på det for mye. Tar heller lærdom.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Sønnen min. Da hadde det blitt en festlig affære.