Fortsatt anglofil

Øivind Bratberg tror «det nærmest selvdestruktive helvetet som britene har satt i gang for seg» vil skremme andre land fra å prøve en brexit.

Hvem: Øivind Bratberg (38)

Hva/hvorfor: Statsviter, forfatter og ekspert på britisk politikk

Brexit omtales som det største politiske krisen i Storbritannia siden 2. verdenskrig?

– Helt enig. Når det trekker sånn ut i tid, er det så mange sider ved hele systemet som settes i spill at det skaper stor usikkerhet, både rundt Storbritannias rolle i forhold til resten av verden og om hvordan nasjonen skal organisere seg selv politisk.

Britene er gode på opptøyer og dårlige på revolusjon, men stemningen i London er blitt skikkelig amper nå?

– Ja, og det blir neppe revolusjon nå heller, men skyttergravene er blitt bare dypere og dypere. Selve folkeavstemningen delte nasjonen i to, og i dette tilfellet er det også mange som stemte for Brexit som også ender som misfornøyde med hva de får dersom ikke politikerne kan få til en god avtale.

Vil en eventuell ny avstemning svekke tilliten til politikerne?

– Det ville i hvert fall spille opp under ideen om at den politiske eliten ikke stoler på folket. At dersom eliten stiller folket et spørsmål og folket ikke svarer slik eliten ønsker så stiller man bare spørsmålet på nytt, liksom. Likevel tror jeg vanskeligheten med å få folk med på en ny avstemning er mindre i dag, fordi hele forsøket på å komme ut er blitt så kronglete.

Men tilliten til politikerne må ha blitt enormt svekket?

– Det tror jeg du har helt rett i. Politikernes evne til å levere varene har ikke vært særlig overbevisende i denne sammenhengen. Det er lett å henfalle til konspirasjonsteorier om elitene sabotasje, en følelse som nok ligger latent hos mange og for så vidt også bygges opp av pressen.

Hva er det verste med en eventuell «no deal»-avtale?

– Det vil umiddelbart føre til store konsekvenser for alt fra grenseoverskridende transport av varer og personer og gi knuter på en finansstrøm som i dag går helt sømløst. Det vil være trøblete både på kort og lang sikt. Det er viktig for begge sider å sikre gode felles retningslinjer for å sikre forholdene for å reise, arbeide og studere i Europa, slik også Norge har og må forholde seg til.

Tror du Theresa May kommer til å klare å holde regjeringen samlet og samtidig få til en avtale?

– Vel, hun er i en forferdelig utsatt posisjon, og det eneste som kan gjøre at hun beholder den er at det ikke finnes noen andre åpenlyse kandidater. Det er en meget krevende jobb, og en dag vil alt dette være over og da vil sak være viktigere enn person.

Om britene til slutt får til en Brexit de kan leve med, tror du det vil ha en smitteeffekt? Franskmenn har begynt å mumle litt om Frexit ...

– Jeg tror stikk imot, at den prosessen, ja det nærmest selvdestruktive helvetet som britene har satt i gang for seg selv vil gjøre at andre land som eventuelt har vært inne på tanken vil legge planene på hylla eller til og med betakke seg.

Synes du det er pussig at det kun er det konservative partiet i Storbritannia som har klart å hoste opp kvinnelige statsministre?

– Definitivt, ikke minst når vi vet hvor mannsdominert den britiske politiske kulturen er. Det er et paradoks at Labour, som har vært langt på vei best på å få kvinnene fram i politikken, ikke har maktet å finne en kandidat til den øverste lederjobben. Det ville vært helt naturlig som en etterfølger etter Blair og New labour. Og – at Thatcher og May på sin side har evnet å nå helt til topps i en kultur dominert av privilegerte, hvite menn sier mye om dem som personer.

For nordmenn kan debattene i Underhuset, ledet av speaker John Bercow som roper «Order!» framstå mer som teater enn politikk?

– Ja, det er ganske spektakulært og tidvis underholdende. Men det er også en viss fare ved det. Dersom det blir for mye teater og for få kloke beslutninger og konkret politikk vil det også bidra til å svekke tilliten.

Jeg har lest at før 1535 ble 7 speakere i Underhuset halshogget. Er det en risikabel jobb John Bercow har?

– Ja, nå er han en standhaftig forsvarer av parlamentets suverenitet som premissleverandør i politikken. Samtidig er han en overbevist «remainer» og er blitt beskyldt for å behandle parlamentsmedlemmer som trekker i samme retning bedre enn motstanderne. Det har nok gjort hans rolle som speaker ganske utsatt.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Om du mener den viktigste i hele mitt liv måtte det blitt bøkene til Hamsun eller Per Petterson. Men i senere tid har jeg gledet meg over «Jeg lever et liv som ligner deres» av Jan Grue.

Er det noe du er villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Nå er jeg ikke en som går så ofte i tog, men demokratiets grunnleggende prinsipper kunne jeg gjerne stilt opp for.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg kan velge en politiker eller kulturperson? Hmm. Jeg kunne godt tenkt meg en heistur med Jeremy Corbyn.