Hvem: Camilla Ryste (40)
Hva/hvorfor: Slutter i jobben som kommunikasjonssjef for Aps stortingsgruppe, og Ap-leder Jonas Gahr Støres rådgiver. Blir ny kommunikasjonssjef i NAF.
Hvorfor slutter du som pressesjef i Arbeiderpartiet?
– Jeg har vært her i fire år og hatt det utrolig morsomt, spennende, lærerikt og slitsomt. Fire år i en type jobb som dette, der mobilen er på 24 timer i døgnet, 365 dager i året, er ikke kort tid. Nå var det både tidsmessig riktig for meg å gå videre, samtidig som jeg fikk tilbud om en jobb hvor jeg tror jeg både kan få til ting og ha det gøy.
Du forlater Ap i en krevende tid for partiet? Hvor mye har det med din avgjørelse å gjøre?
– Det har ingenting med min avgjørelse å gjøre. Jeg vil snarere si tvert om. For meg har det vært viktig å være her, stå på og gjøre mitt aller beste i det året vi har lagt bak oss. Det var ikke aktuelt å slutte etter valget – da var jeg opptatt av å være her og bidra i en tid vi visste ville bli krevende. Så har vi hatt varslersaker som har vært vanskelige for veldig mange i partiet. Jeg har vært opptatt av å gjøre mitt ytterste for å ivareta dem som har varslet og andre berørte.
Det var uaktuelt å forlate partiet etter valgnederlaget, sier du. Betyr det at du tenkte på det?
– Nei, det gjorde jeg ikke.
Er det da slik at du tenker at den verste perioden for Ap er over nå?
– Svaret på det er ja. På sommerpressekonferansen presenterte vi det politiske arbeidet vi har gjort. Det er drevet fram i samme tempo og faktisk med stor entusiasme av våre politikere og rådgivere, selv om det ikke har nådd gjennom i mediene denne vinteren.
Du har vært en av Ap-leder Jonas Gahr Støres nærmeste rådgivere. Hvordan blir det å forlate ham?
– Det er med tungt hjerte og vemod. Jeg opplever at vi er nære, at vi kjenner hverandre godt og jobber godt sammen.
Er din tid i Arbeiderpartiet over nå?
– Jeg har riktignok fylt 40 år, men jeg tror ikke jeg skal spå om hvordan resten av livet mitt skal foregå.
Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Det er «Oda!» av Ketil Bjørnstad. Jeg leste den som 15-åring og ble dypt fascinert av denne rebelske kvinnen på slutten av 1880-tallet. Og jeg bestemte meg da: Om jeg får en datter, skal hun hete Oda. Og det gjør min eldste datter.
Hva misliker du mest ved deg selv?
– At jeg er skikkelig dårlig til å trene. Jeg har alltid vært dårlig til det og derfor alltid hatt en ambisjon om å bli bedre.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Spiser ostepop. Jeg forsøker å ikke la det bli for ofte, for det går skeis når jeg gjør det – da går hele posen.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?
– Kvinners rettigheter, nasjonalt og internasjonalt. At alle skal få gå på skole og ha samme muligheter som menn. Her hjemme har vi kommet langt, men vi er ikke i mål. Vi må hele tida kjempe videre. Hvis ikke, vil vi oppleve tilbakeskritt.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Det måtte vært mine fire beste venninner, som jeg nettopp har vært på fjellet og kost meg glugg i hjel sammen med.