For klima, mot ytre høyre

Eivind Trædal savnet en bok, så han skrev den selv.

 

Hvem: Eivind Trædal (33)

Hva: MDG-representant i Oslo bystyre.

Hvorfor: Aktuell med to bøker: «Hvorfor ytre høyre vinner debatten» og «Det svarte skiftet».

I morgen lanserer du boka «Hvorfor ytre høyre vinner debatten». For ikke mange uker siden lanserte du boka «Det svarte skiftet». Har du egentlig tid til å være bystyrerepresentant i Oslo?

– Jeg har heldigvis fått stipend fra Fagforfatterforeninga for begge bøkene, så det har gitt meg litt tid til å skrive. Og når det gjelder «Det svarte skiftet» så overlapper jo den mye med det jeg jobber med til vanlig.

Ja, hvorfor var det behov for å skrive en bok om et tema som du jobber politisk med til daglig?

– Av og til leter du etter en bok uten å finne den, og tenker: «Da får jeg skrive den selv». Jeg har savnet en bok som tar opp norsk klimapolitisk historie. Så har jeg engasjert meg i klimasaken i snart 20 år, og har flere ganger kjent på et déjà vu. Det er de samme argumentene som kommer fra oljebransjen. Alle har en god unnskyldning for å slippe og gjøre noe med miljøet. Australia har verdens reneste kull, Norge har verdens reneste gass, og så videre.

Er det ikke egentlig for sent?

– For klimaet?

Ja.

– Vel, jeg skriver at det beste tidspunktet å starte og kutte klimautslipp på, var for 30 år siden. Men det nest beste er nå. Måten vi holder på nå kan sammenlignes med å betale ned et boliglån. Hvis du unnlater å betale avdrag nå, blir det veldig høye avdrag på slutten. Og problemet – som klimaforskere peker på – er at jo mer vi utsetter å gjøre noe med problemene, jo større blir de. Nå lever vi på kreditt. Det er luksusfellen på steroider, og vi skyver regningen til våre barn og barnebarn.

Så er det for sent?

– Nei, det er aldri for sent å gjøre noe. Dette er jo bokstavelig talt et spørsmål om grader, så det er aldri for sent å gjøre det mindre ille.

Ok, så til boka som kommer denne uka, «Hvorfor ytre høyre vinner debatten». Hvorfor vinner ytre høyre debatten?

– En av mine hovedpåstander i boka er at de har vunnet veldig mye på å være aktive på nett. Og ikke minst ved å klare og utnytte at de har fremstilt det som om de har drevet en slags prinsippdebatt selv om det bare har vært en interessekamp. De snakker mye om ytringsfrihet og toleranse, men er ikke spesielt opptatt av det selv. De har utnyttet en svakhet i offentligheten der deres prinsippargumenter blir tatt for god fisk. Men dette er toleransens dilemma – er du tolerant mot de intolerante, så blir du drevet på retrett.

Hvem er ytre høyre i Norge slik du ser det?

– Det er et slags økosystem og et interessefellesskap som ikke er så godt organisert. Det er alternative nettsteder som document.no, HRS og Resett, og det er Frps høyreradikale ytterfløy – som for så vidt inkluderer flere av partiets tidligere justisministre. Utenfor der er det løst organiserte Facebook-grupper. Det er påfallende at vi har vært så opptatt av å skille mellom Frp og deres ytterfløy. Jeg mener det er viktig å se sammenhengen – hvordan de spiller på hverandre og gjør hverandre sterke. Document.no har skribenter med verv i Frp. HRS har lenge hatt tette bånd til Frp. Resett har kommet i tillegg som et mer ekstremt tilfelle.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Momo, eller kampen om tida». Det er en god, grønn bok som handler om tidspress og forbruksjag. Den leste mamma og pappa for meg da jeg var liten, før jeg leste den selv. Og den gleder jeg meg til å lese for mine barn.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg er veldig dårlig på å huske ansikter. Det er en nedrig egenskap – det er alltid fornærmende overfor noen når man ikke husker dem.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Spørsmålet kunne vært motsatt – hva er jeg ikke villig til å demonstrere mot? Det er masse, jeg har gått i tog mot klimaødeleggelser og mot oljeutvinning. Irak-krigen gikk jeg også i tog mot. Resultatene er så som så.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det har jeg et lobbyperspektiv på, så jeg må se hvem jeg kunne klart å overtale. Jeg tror jeg velger Donald Trump. Da skulle jeg skrytt ham opp i skyene, sagt at Obama aldri hadde turt eller klart å løse klimaproblemene, og at det bare er han som kunne gjort det. Trump handler jo litt på instinkt, og da tenker jeg at vi ikke kan la være å prøve.