Nye takter

Fikser visum

Alexandra 
Archetti 
Stølen (38) er festivalsjef for Oslo World Music Festival, som starter i dag.

Så var det tid for festival igjen. Er alt i rute?

- Alt er ikke i rute, men om det hadde vært det hadde jeg nok blitt veldig urolig. Likevel har jeg en god følelse av kontroll, har flinke kollegaer, så bekymret er jeg ikke.

Musikken kalles verdensmusikk, men er ikke det litt urettferdig, den er jo så mye mer?

- Festivalen heter Oslo World Music Festival, men vi presenterer musikk fra hele verden i alle sjangrer. Vi er opptatte av å understreke at det vi driver med er å presentere musikk fra hele verden, verdensmusikk er jo ingen sjanger. Så derfor er det ikke urettferdig, med tanke på vår begrepsbruk. Publikum kan glede seg til alt fra kuduro fra Angola, hip hop fra Libanon, ørkenblues fra Mali, elektronika fra India, fado fra Portugal, støymusikk fra Korea, og lista er lang.

Hva er de viktigste oppgavene nå i innspurten?

- Det er viktig at de siste artistene får visum, det ser lovende ut. At alle kommer seg på sine fly og at logistikk og sikkerhet på spillesteder går bra. Det er et stort apparat å få opp en festival med 350 artister fra 31 land, flesteparten fra utenfor eurosonen.

Hvilke konserter vil du anbefale, 
hva er årets høydepunkter?

- Årets åpningskonsert, bestillingsverket «OK World» av Bugge Wesseltoft, blir en helt unik opplevelse jeg håper mange får med seg i Oslo Konserthus i kveld. Ellers anbefaler jeg Beirut & Beyond på Blå onsdag, Baloji på Parkteatret torsdag, Skip & Die på lørdag på Blå, Barnas Verdensdager for hele familien i helgen, fantastiske Dino Saluzzi på Cosmopolite på fredag, Festival au Desért i Exil på Rockefeller på lørdag og selvsagt Gipsy Kings på Sentrum Scene.

Hva gjør deg lykkelig?

- Sjenerøse mennesker. Å våkne hver morgen hos verdens fineste familie gir meg en daglig lykkedose som jeg føler meg privilegert over å ha. Lite kan måle seg med barns tillitsfulle øyne og vakre smil. Jeg blir lykkelig av å høre så mye kul musikk som vi har tilgang på og dessuten er det klart at glade, dedikerte kollegaer på verdens beste festivalkontor gjør meg lykkelig i disse dager.

Hvem var din barndomshelt?

- Faren min, Eduardo Archetti, var en skikkelig helt gjennom hele mitt liv. Det samme har moren min, Kristi Anne Stølen, vært - og er fortsatt, heldigvis. Å vokse opp i et hjem med foreldre som er ens hverdagshelter gjennom et langt liv er unikt, vi har alltid vært en sammensveiset familie. Av mer superstjernehelter var Nelson Mandela en jeg tidlig fikk et forhold til og siden har jeg alltid beundret mennesker som er så tydelige i sine standpunkter og ytringer.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog mot?

- Krigen i Syria. Generell urett mot barn og brudd på basale menneskerettigheter.

Er det noe du angrer på?

- Nei, ikke så mye. Det betyr ikke at jeg gjør alt perfekt og ikke har dummet meg ut eller oppført meg urettferdig, men jeg forsøker å ordne opp underveis for å unngå bære med meg følelsen av nag og anger, som er lite konstruktivt. Men én ting angrer jeg på, og det er at jeg ikke var nok til stede i livet til en nær venninne da hennes far døde. Jeg innså ikke hvor alvorlig syk han var og strevde i mitt eget liv. Når min egen far døde noen år etterpå fikk jeg føle den sorgen hun hadde opplevd. Hun er heldigvis fortsatt min aller beste venn.

Hvem ville du helst stått fast 
i heisen med?

- Damon Albarn.

Mer fra Dagsavisen