Festivalsjefen er ikke så veldig glad i partymusikk. Gir heller metall til ungene på Miniøya

Miniøya pågår i disse dager.

Henriette Larsen (36)

Festivalsjef på Miniøya, som arrangeres på Tøyen lørdag og søndag.

Nå, åssen ligger dere an?

– Joda, veldig bra. Vi har så mange frivillige, det er nesten stappfull park alt. Så. Nå. Går. Det. Bra.

Haha, overhodet ikke nervøs! Det verste som kan skje er at festivalen regner bort?

– Tja, for to år siden pøste det ned. Da løp de voksne inn i teltene, men barna løp jo ut i regnet! Det viktigste er at de voksne kler seg godt.

Hva skal skje i år, da?

– Så mye bredde og mangfold! Vi skal ha The Dogs, og Black Debbath, Maj Britt Andersen, Daniel Kvammen. Og Nationaltheatret setter opp en helt egen forestilling for oss, hvor de setter sammen fra forskjellige forestillinger. «Den kjempestore pæra» møter Klatremus, og sånn.

Hva tenker dere når dere lager programmet?

– At barn fortjener å bli tatt mer på alvor. Vi vil gi dem noe de ikke får overalt ellers. Og det kan være å sette metall og hiphop og barnemusikk sammen. Jeg skjønner jo ikke hvorfor barn ikke skal like metall.

Øhh, for å være ærlig, det gjør jeg.

– Haha, noen barn digger det, da! Og om de ikke liker det nå, så liker de det kanskje seinere. «Jeg var på The Dogs-konsert da jeg var tre år», liksom.

Er det noen band som ikke har funka for barn?

– Jeg kommer ikke på noen konkrete eksempler. Men artistene må ta på alvor at de skal spille for barn. Mange artister er dritnervøse, fordi de skal spille for et edru publikum. Men artistene har kanskje vært de fremste til å forstå hva Miniøya skal være.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Men noe må ha vært skikkelig dårlig. Fortell, da!

– Vel. Uten å henge ut noen, så kan jeg vel si at russemusikk, det er jeg ikke veldig interessert i. Partymusikk, eller hva man kaller det. Russ og afterski.

Men ellers booker dere alt fra blues til reggae og dødmetall og ...

– Ja, vi har hatt alt sammen.

... til den voksne pris av kroner 635.

– Det er for to dager, da. Du kan ta med mat selv, og sammenlignet med hva en kinobillett koster eller et teaterstykke koster ... det er ikke altfor mye. Men for mange er det for mye.

Så, hva gjør dere med det?

– Vi har samarbeid med mange, særlig på Tøyen. Mange grupper som får både lønnet og frivillig arbeid på festivalen. Så har vi med Kigo i Gamlebyen, med 80 barn som skal synge med Maj Britt Andersen, og så har vi gitt bort mange billetter. Hvis man virkelig vil på Miniøya og ikke har råd, så tror jeg det finnes muligheter.

Og likevel er det en fare for at Tøyenparken i helgen blir full av hvite middelklasseunger fra Tåsen i stedet for de som bor på Tøyen?

– Vi prøver å jobbe veldig målretta med det. Vi prøver hele tida å få til nye ting. Noen ganger funker det, andre ganger tar det et år eller to. Men det er mye initiativ på Tøyen.

Les også: – Dette er eksperimentering med barn

På voksen-Øya brukes vel selve Tøyenbadet til VIP-festing og backstage. Er det sånn på Miniøya også? At Rasmus og verdens beste band har crazy bikiniparty i badet, liksom?

– Haha, nei. På Miniøya er utebassengene for barna. Alle gjester har tilgang, mens badets vanlige gjester kan bade inne.

Mens vi snakker om bading: Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg var i parken nå i stad og så at det var mange folk som dreiv og rigga, da ble jeg lykkelig.

Rigging gjør deg lykkelig?

– Ja. Men jeg er kanskje prega litt av å lage festival.

Er det noe du angrer på?

– Nei, jeg bruker ikke tid på det. Men kanskje der og da, sånne småting. Som i trafikken, hvis jeg ikke tuter på folk som kjører dårlig.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Greta Thunberg. Vi kunne snakka om klima og miljø!

Hvem ville du helst booka til festivalen, da? Hvis du kunne velge fritt?

– Kanskje Sia? Hun har sceneskrekk, så det pleier å være dansere som gjør hele showet.

Kanskje ikke så gøy ut for ungene?

– De kunne jo lært noe av det. At man kan stå på scenen sjøl om man har sceneskrekk!