Farvel, kjære Oslo

– Jeg kjenner at jeg gruer meg litt. Jeg er redd for å begynne å gråte, sier Marie Amdam.

Hvem: Marie Amdam

Hvorfor: Razika spiller sin siste konsert noensinne, på Øyafestivalen fredag.

Razika er ved veis ende. Er det vemodig?

– Jeg tror det begynner å synke litt inn nå. Jeg kjenner at jeg gruer meg litt til å spille den siste konserten. Jeg er redd for å begynne å gråte. Under den siste konserten i Bergen ble det litt mye. Spesielt under siste del av «Vondt i hjertet», da kom det tårer.

Hvordan har tilbakemeldingene fra fansen vært?

– Vi har vokst opp med dette bandet, og nå tar vi farvel. Vi får så mange fine fortellinger om hva vi har betydd for folks ungdomstid. Det er veldig fint å høre at vi har betydd mye for mange.

Hvorfor spiller dere siste konserten i Oslo? Byen dere «hater»...

– Ja, er ikke det fint? Vi elsker jo å være i Oslo. Den sangen er jo skrevet med glimt i øyet. Den er nok mest av alt en hyllest til Bergen. Bergen er vår hjerteby.

Hvor går veien videre? Slutt på musikken?

– Jeg jobber i programavdelingen på Bergen offentlige bibliotek. Tre av oss skal også være med på teater i Bergen i høst. Det er en slags hyllest til Bergensmusikk, oppkalt etter Ole Paus sin låt «Å Bergen, Bergen». Vi skal være et slags husband.

Ellers framover da?

– Nå bli det muligheter til å prøve andre ting. Alle har egne prosjekter. Det blir litt forskjellig.

Har dere klart å beholde vennskapet gjennom disse årene?

– Nå er vi 28 år gamle. Vi startet i 2006, da var vi 14–15. Vi var ganske unge. Vi var kanskje litt outsidere. Det var ikke så veldig mange som drev med musikk på ungdomsskolen. Musikken var en viktig identitetsfaktor for oss. Vi trodde videregående skulle være full av Jarle Klepp- og Helge-karakterer. Sånn var det ikke, så vi ble litt skuffet. Vi har alltid tenkt at vennskapet kommer først. Hvis vi ikke er venner funker ikke bandet. Vi har vært heldige som har vært en vennegjeng. Vi har så mange minner. Razika er ikke et tilfeldig sammensatt band.

Kan du trekke fram noen høydepunkter?

– Jeg tror kanskje South By Southwest festivalen i Texas i 2012 var et høydepunkt. I tillegg har vi hatt noen ganske sprø reiser rundt i verden. Vi har blant annet spilt i Japan og på Cuba.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg tror jeg må svare Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle. Det var egentlig etter jeg leste den at jeg virkelig oppdaget litteratur og bøkenes verden. Jeg husker jeg ble besatt av den og hele forfatterskapet sommeren jeg skulle begynne på videregående. Da skjønte jeg at litteraturen hadde vanvittig mye å by på. Som 15–16-åring føler man seg litt «innestengt», men så åpner litteraturen mange dører og gir inspirasjon. Det var da jeg begynte å skrive selv. Jeg skjønte at det var dette jeg måtte bruke livet mitt på.

Hva gjør deg lykkelig?

– Åh. Det er et vanskelig spørsmål, men jeg er veldig familiekjær. Hele familien bor i Bergen. Jeg har en kjæreste jeg elsker veldig høyt. Jeg er enkel å glede, jeg er egentlig stort sett fornøyd.

Hvem var din barndomshelt?

– Det er fryktelig å si, men på 90-tallet var soverommet prydet av Christina Aguilera og Britney Spears. Ikke de beste forbildene i et feministperspektiv kanskje.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg tror ikke det er noe særlig jeg misliker. Jeg er veldig konfliktsky. Jeg burde kanskje vært litt flinkere til å ta ting ved roten. Jeg liker ikke dårlig stemning.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da er jeg ute til lenger enn stengetid på byen.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?

– Det siste jeg har gått for var mot innskrenkningen av abortloven. Jeg er alltid glad for å gå i demonstrasjonstog i solidaritet med Palestinernes sak.

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke studerte i utlandet og lærte meg et annet språk ordentlig på videregående. Jeg skulle gjerne vært flinkere til å snakke fransk.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Vigdis Hjort. Hun er en utrolig herlig dame. Hun er klok og virker som en fantastisk herlig person. Jeg tror hun hadde hatt mye å lære meg både om litteratur og livet.

Når speller dere forresten?

– Nå skal vi spille på Øya, fredag kveld!