Får «snapper» om selvmord

Julen er ikke bare høytid og glede. For mange er julen også en tung og vond tid. Helsesøster Tale Maria Krohn Engvik, eller Helsesista som mange unge kjenner henne som, får daglig «snapper» fra unge som sliter.

Tale Maria Krohn Engvik (39)

Helsesøster på snapchat. Får henvendelser fra ungdom som gruer seg til jul.

Du får mange henvendelser på snapchat om ungdom som sliter psykisk, og noen som vurderer selvmord – er det mer før jul enn ellers?

– Jeg har over 12 000 nye snap nå, og jeg har ikke kapasitet til å åpne og svare alle. Om jeg satt meg ned og åpnet mange nå er det store sjanser for at flere av dem uttrykker tanker om at de ikke vet om de orker å leve lenger. det er som oftest ikke slik at de har en plan om å begå selvmord, men mer tanker om at ingen kommer til å savne dem om de bare forsvant og at det ville være til det beste for alle om de bare ble borte. De trenger mest av alt at noen lytter til de vonde tankene, og orker å være litt sammen med dem i det som er vanskelig, fremfor at man skal fikse det umiddelbart. Det handler om å bli sett og forstått. Man skriver jo om trafikkulykker for eksempel, og det kan være kamuflerte selvmord i ulykker. Alternativet er å ikke skrive noe, fortsette å ikke omtale det. Da vil selvmord fortsette å være et tabu. Et tabu som bringer skam og en følelse av at det er feil å snakke om det. Mange synes det kan være vanskelig å møte etterlatte etter selvmord fordi man ikke vet hva man skal si, og for etterlatte kan dette føles enda mer tomt og vanskelig, de opplever at folk unngår dem, og blir kanskje enda mer alene i sorgen de bærer videre i livet.

Hvor gamle er de som kontakter Helsesista?

– Det er stort aldersspenn – fra 11-åringer til besteforeldre. men de fleste er mellom 13 og 17 år gamle.

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg er flink til å leve i øyeblikket og glede meg over små happy moments, slik som oppstår helt spontant – som at noen plukker en blomst til meg, et smil, en god klem. å sitte ved sjøen og skue utover uten å tenke på klokka. Jeg har lært meg til å bli flink til å ta vare på øyeblikkene, og synes det er viktig å fortelle folk om små happy moments – når man har de vanskelig kan nettopp slike små øyeblikk være viktige for å holde ut og tro på at ting kan bli bedre. Som at at noen smiler til meg med øynene.

Du fikk i høst Tabuprisen, hva betyr det for deg?

– Et av målene med jobben jeg gjør som Helsesista er å knuse tabuer. Å få tabuprisen er helt klart en anerkjennelse av at jeg arbeider bra i forhold til å knuse tabuer. Det som virkelig betyr noe er når jeg får en snap om at noen har valgt å ikke ta livet sitt etter å ha vært i kontakt med meg eller bare å ha sett på snapstoryen min, eller høre om at noen har klart å si ifra om overgrep, vold eller mobbing på skolen. At de har våget å be om hjelp. Da gråter jeg i blant av glede.

Det er mye fokus på alle de negative sidene ved sosiale medier, men er det også lettere for særlig yngre mennesker å våge å åpne seg der og ta opp ting de ikke tør ta opp ellers?

– Ja, jeg tror det er lettere for unge å bruke for eksempel Snapchat enn å oppsøke en fremmed person på et støvete kontor. Samtidig tror jeg mange voksne er livredde for å gjøre noe feil og kanskje ikke våger å begi seg inn på arenaer de ikke kjenner. Men det er kjempeviktig at de tør å møte ungdom der ungdom ferdes, for det er der de kan gjøre en forskjell. Og sånn sett er sosiale medier veldig nyttig og positivt. Vi vet at ungdom bruker sosiale medier til å ta opp både store og små problemer, og det kan være små ting som tar stor plass i hodet og gjør at man sliter med å sove om kvelden. Det er viktig å huske at unge mennesker ofte tar ting veldig alvorlig, at store følelser lett settes i sving når man er ung. Da gjør det en enorm forskjell å kunne snakke om dem.

Hvor opplever du at ungdom sliter mer psykisk, på små steder eller i byen?

– Det er variert men jeg har opplevd at bygdedyret kan gjøre live vanskelig på små plasser. Jeg hadde kontakt på snap med en ung gutt fra et lite sted som hadde sendt bilde av pikken sin på fest en gang, og selv om det var dumt hadde han håpet at det skulle gå over. Men ett halvt år senere opplevde han at det fortsatt ble snakket om hver eneste dag, og han vurderte selvmord på grunn av det. I Oslo tror jeg knapt noen hadde giddet å bry seg.

Hva ønsker du deg til jul?

– Jeg ønsker at folk begynner å bry seg mer om hverandre og tenke litt over hvem de ønsker at andre skal huske dem for. At voksne skal velge å være gode forbilder for barn i måten de omtaler andre på, både høyt med ord og i kommentarfelt på nettet. Så ønsker jeg meg mulighet til å hvile litt og ta noen dager fri. Det fikk jeg ikke gjort til jul og nyttår i fjor, fordi så mange barn og unge hadde det vanskelig fordi voksne valgte å kose seg så veldig med alkohol.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg foretrekker å fokusere på ting jeg er for, og å demonstrerer for noe, ikke mot. Men spesielt opptatt av barn og ungdoms rettigheter og saker som angår dem.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Lillesøster og manager Tuva. Da kunne vi utnyttet tiden til å spre litt glede til landet, ved å spille skuespill på min snapchatkanal som i vi blant gjør som de småhysteriske og naive mødrene Janne og Mette. Jeg utnytter alltid venting med å jobbe. Jeg kunne rukket å svare på mange snap om jeg satt fast i en heis.