Ingrid Rogstad. FOTO UIO

Får kjeft på Twitter

Ingrid Rogstad (31) forsvarte nylig doktorgraden i statsvitenskap. Skriver nå bok basert på doktoravhandlingen: «Tweets that matter. Politisk kommunikasjon i et nytt medielandskap.» Tok i helgen et oppgjør med anonyme Doremus Schäfer i en kronikk i Aftenposten.

 

Hvorfor skrev du kronikken «Doremus: Et nettroll med Fritt Ord-støtte»?

– Før påske var det en interessant debatt på gang om anonymitet i offentlig debatt med utgangspunkt i Doremus’ virksomhet. Jeg mener denne debatten blåste altfor fort over og ønsket å blåse liv i den ingen. Jeg synes det er pussig at en blogger som skriver om såpass generelle ting skal få lov til å opptre anonymt, og til og med få Fritt Ord-støtte. Med kronikken ønsket jeg også at Fritt Ord og de som publiserer tekstene til Doremus skulle få se saken fra min side.

Hvilke reaksjoner har du fått?

– Det er blitt mye kjeft på Twitter. Noen har for eksempel sagt at jeg er en representant for curling-generasjonen, og ikke tåler kritikk. Men jeg tåler kritikk. Det er anonymiteten som er problemet. Jeg mottar gjerne kritikk fra folk som står åpent fram med sin identitet. Jeg har også fått mye støtte fra folk som synes det er tøft av meg å reise denne debatten. Og mange tar jo også mitt parti, både i kommentarfelt og på Twitter. Det setter jeg stor pris på. Nå jobber Doremus på et blogginnlegg om min avhandling så jeg venter nok til det er publisert før jeg svarer ham igjen.

Betyr Twitter noe i den politiske debatten?

– Avhandlingen min viste at Twitter fungerer som en arena der nyheter og politiske spørsmål som er på agendaen i tradisjonelle massemedier blir kommentert og diskutert videre. I tillegg fant jeg at saker som miljøvern, dyrevern og likestilling fikk mer oppmerksomhet på Twitter enn i tradisjonelle medier. Dette er temaer som gjerne opptar høyt utdannede mennesker med litt venstrevridde verdier.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Seierherrene» av Roy Jacobsen. Det er en bok alle burde lese. Det er ikke mange generasjoner siden Norge så helt annerledes ut, og det minner denne boka oss om. Vi skal ikke ta for gitt den rikdommen og velferden vi omgir oss med.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å være sammen med interessante og morsomme mennesker. Og solskinn.

Hvem var din barndomshelt?

– Da jeg var 12 elsket jeg Beverly Hills 90210, og var veldig fan av rollefiguren Donna. Skjønner ikke det helt, men det så jo så kult ut å gå på high school og Donna var bare snill og god. Navnet på bloggen min, donnadahlen.com, er et lite nikk til henne.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Pappapermen! Det er en utrolig viktig ordning som anerkjenner pappas like rett til å være forelder. Likestilling handler ikke bare om kvinner, men også menn.

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke brukte et år av studiene i utlandet og lærte meg et språk.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Doremus Schäfer, men jeg ville jo ikke visst at det var ham. Så da må det bli Knut Olav Åmås i Fritt Ord som har gitt Doremus pengestøtte. Det hadde vært interessant å høre Åmås begrunne hvorfor en person som Doremus, som ikke skriver om noe som er særlig kontroversielt, skal slippe å stå fram med identitet slik alle andre samfunnsdebattanter må.