Fantomet møter Varg Veum i ny bok

NAVN I NYHETENE: Hege Høiby i Egmont forlag er med å puste liv i «Mannen som ikke kan dø» med en ny utgivelse.

HVEM: Hege Høiby (61)

HVA: Magasinredaktør i Egmont forlag.

HVORFOR: Gir ut ny Fantomet-bok.

Fantomet, ånden som går, går igjen?

– Ånden går igjen. Fantomet er jo en mann som ikke kan dø, men nå går han fra blad til bokform. Vi håper leserne liker det nye formatet sånn at bok kan erstatte bladet. Vi ser det på mange andre tegneserier, bøker er mer populært enn blader nå.

Når var siste utgave av bladet?

– Siste nummeret kom i 2018, ironisk nok var det et av våre mestselgende blader. Det kom mange reaksjoner på at vi la ned. Avisstripene går fortsatt, da.

Den nye boka, da, når kommer den? Og blir det flere bøker?

– Den ligger i butikk- og kioskhyller akkurat nå, faktisk. Vi håper at leserne vil like det nye formatet, her er det mye lesestoff. Vi snakker et stort, fint format, med både skandinaviske og amerikanske historier. Blir det en suksess er planen å følge opp med flere bøker.

Fantomet møter Varg Veum denne gangen. Hvordan kom det til?

– Det er et samarbeid vi har hatt med Gunnar Staalesen, forfatteren av Varg Veum-bøkene. Historien kom faktisk ut i en irsk utgave av Fantomet tidligere. I den utgaven het detektiven Wolfe, men nå har han sitt rette navn, Varg.

Gammelt jungelord sier: «Fantomet er hard mot de harde.» Den nye boka er i mykutgave?

– Fantomet har alltid vært i mykutgave som lesestoff. Det er sånn vi vil ha ham, i myke permer.

Et annet sier: «Du finner aldri Fantomet, Fantomet finner deg.» Det er vanskelig å selge bøker leserne ikke oppsøker?

– Jeg håper virkelig ikke at jungelordet viser seg å stemme denne gangen.

En legende fra jungelen møter en ulv fra Vestlandet. Blir det klinsj?

– Veum og Fantomet er begge sterke personligheter. De er også litt forskjellige, så det er ikke bare-bare. Det tar litt tid før de forstår at det beste for begge to er å legge stridsøksen bort og samarbeide.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Der må jeg trekke fram barndomsfavoritten min, «Jungelboken» av Rudyard Kipling. Den har jeg lest mange, mange ganger. Det var favorittboken min i mange år.

Der har jeg vært, faktisk! I Myanmar hvor Jungelboken utspiller seg. Anbefales dersom du ikke har for mye flyskam.

– Hehe, det skal jeg vurdere.

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg vet ikke helt. Det må vel være når vi har lykkes med å lage en god utgivelse som alle er fornøyde med.

Hvem var din barndomshelt, Mowgli?

– Kanskje det var Mowgli, faktisk. Jungeltemaet passer jo med Fantomet også?

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Hmm, jeg er ikke særlig rotete. Kanskje jeg er dårlig til å slappe av, men det kommer godt med hvis jeg må jobbe mye. Nei, jeg kommer egentlig ikke på noe sånn på sparket, altså.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da gjør jeg absolutt ingen verdens ting. Jeg bare sløser bort en helg på å ikke gjøre noen ting. Da gjør jeg det gjerne hjemme. Når jeg er på hytta, blir det mye jobb. Hjemme kan jeg spise, drikke og se på TV, ha rene daffehelger.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg har ofte gått i 8. mars-toget. Det er ikke alltid jeg har hatt mulighet til det, men det skal jeg fortsette med når anledningen byr seg.

Er det noe du angrer på?

– Nei, egentlig ikke. Jeg er ikke så flink til å angre på ting. Jeg er nok en av dem som ikke angrer. Jeg tror det er viktig, det som skjer, som en erfaring videre.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med? Mowgli hadde vel vært kjipt, han kan jo ikke snakke ordentlig.

– Hmm, det var et veldig vanskelig spørsmål. Jeg må nok gå for mannen min da. Vi kan snakke om alt, noe som er en fordel når man sitter fast i en heis.

Daffehelg med mannen i heisen?

– Vi kunne absolutt hatt en fin daffehelg i en heis, hvis vi fikk mat og drikke og sånt, da. Det er kanskje litt vanskelig å gå på do, vil jeg tro.