Faktisk bare løgn og fanteri

Hvem: Kristoffer Egeberg (43)

Hva: Ansvarlig redaktør i Faktisk.no.

Hvorfor: Har vist at falske nyheter fra løgnfabrikker deles veldig, veldig mye på Facebook.

Heisann, dere har akkurat vist at vi deler veldig mye jug på internett?

– Ja. Veldig mye tull likes og deles.

Deles løgn mer enn sannhet?

– Ja, per artikkel gjør det det. Ti-ganger'n, kanskje hundreganger'n.

Hvorfor deler vi så mye løgn?

– Sakene forer oss med en kombinasjon av det underholdende og det sjokkerende. Utrolige historier. Og det er vel der alarmen bør gå. Når ting faktisk ikke er til å tro.

Er vi dumme, eller er løgnerne smarte?

– Dette er jo en industri. De er utrolig utspekulerte og veit hva som selger. Vi er ikke dumme, men bruker ofte bare få sekunder på å lese gjennom overskrifter. Vi er ikke konsentrerte nok. Uforvarende liker vi og deler og sprer videre saker vi kanskje ikke engang har lest helt gjennom.

Du kaller dem løgnfabrikker. Hva legger du i det?

– Det er jo det de er. De finner opp kilder og dikter opp usanne historier.

Men er det en fyr i en kjeller, liksom, eller en fabrikk?

– I Makedonia ble det avslørt en stor løgnfabrikk, hvor en gjeng med ungdommer som ikke fikk jobb startet opp en fabrikk hvor de produserte falske nyhetssaker om valget i USA. I Norge ser vi mange små foretak som har startet med samme modell. Med ulik grad av vellykkethet, men jeg tror vi bare har sett starten.

En av sakene dere tok opp handlet om en iskrem med sprit i. Hvordan skiller dere mellom løgn og tull? Altså spøk?

– Mange vil jo hevde at dette er satire. Vi er ikke så opptatt av hva intensjonen bak, er. Det vi er opptatt av er hvordan de oppfattes. Veldig mange tror på disse sakene.

Men mange tror på The Onion og 5080 også. Det er jo derfor det er gøy!

– Ja, for noen er det vel litt skadefryd, men det betyr jo ikke at det er bra. Både 5080 og NRK Satirix for eksempel er ganske tydelige på at dette bare er humor. Mens andre skor seg på det motsatte. Det er noe vi advarer mot. Man må merke tull tydelig!

Men det er jo gøy!

– Haha, nå ble jeg gledesdreper her. Men ekte satire er en kunst. Det kan ikke sammenlignes med denne typen virale løgnfabrikker.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Min egen. Jeg greide å fullføre å skrive en bok, og det er jeg utrolig stolt av. Jeg trodde aldri at jeg hadde det i meg.

Hvem var din barndomshelt?

– Superdonald. Jeg hadde den «Jeg Super-Donald»-boka.

Er det noe du angrer på?

– Masse. Men det har gått greit.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Litt for sent nå, men Hans Rosling. Han var et ekstremt forbilde i voksen alder. En utrolig formidler av fakta, og opptatt av budskapet om at ting faktisk går bedre. Det er ikke sant at verden går til helvete!

Er det noe jeg burde faktasjekke i dette intervjuet? Har du jugd om noe?

– Man skal alltid sjekke faktuelle påstander. Men jeg har ikke løyet.

Hva med den Super-Donald-boka? Han het jo egentlig Fantonald?

– Ja, det er veldig spesielt, det der. Han heter jo egentlig Fantonald, ja. Men jeg husker den forsida. Det sto Jeg Super-Donald. Det var en god leseopplevelse. Han var en helt.