Et helt ok intervju

Hvem: Anne Gunn Halvorsen (34)

Hva: Forfatter og journalist.

Hvorfor: Nettopp gitt ut boka «Stress – og korleis leve med det».

Du, nå er jeg sykt stressa fordi jeg ikke har fått forberedt meg til intervjuet.

– Ja, da er du kommet til rett person.

I går var jeg syk, og i morges måtte jeg følge datteren min til tannlegen. Hva er ditt råd nå?

– Du må akseptere at du er en dårlig journalist, og at dette ikke blir så bra, i beste fall middelmådig. Da vil du ikke hate deg selv så mye.

Selvinnsikt gir mindre stress, altså?

– Ja. Og så har du vært en god mor, og tatt vare på egen helse. Da er du en god arbeidstaker, sånn at du ikke blir langvarig syk. Så du har prioritert riktig.

Det hørtes hyggeligere ut. Du insisterte forresten på å ta dette intervjuet på e-post, noe jeg nektet. Var det for å minimere stresset?

– Ja. Eller et forsøk på å prestere bedre. Og å kontrollere media.

Men du, jeg hadde faktisk tenkt å forberede meg i går kveld, på sofaen hjemme. Men så leste jeg i boka di at man skal ha et klart skille mellom jobb og privatliv.

– Ja, det er alltid noe som er galt, det er en del av problemet. Og folk blir stressa av arbeidslivet. Mange har meningsløse arbeidsoppgaver og får ingen tilbakemeldinger fra sjefen. Da hjelper det lite å ta ferie. Men sjefene er også en plaga art. Spesielt mellomlederne, de har verdens verste jobb.

Den smarttelefonen stresser meg, også. Nå har jeg lastet ned en app som belønner meg med gratis kaffe og sånn, for ikke å være på telefonen.

– Det er lurt. Belønning er bra. Det er jo belønningssystemet i hjernen vi driver og tilfredsstiller når vi helel tiden sjekker sosiale medier.

For et par år siden skrev du boka «Livet- og korleis leve det». Er du en ekspert på livet ditt nå?

– Jeg har i hvert fall funnet nok informasjon til å ta et valg. Hva skal jeg spise, hvordan skal jeg jobbe? Kan jeg spise blåbær fra Polen? Ja. Jeg har sluttet å tro at alle andre vet bedre. Det blir litt sånn, takk for innspill, men jeg gjør det sånn.

Hvordan gikk det med de julekortene du var så stressa for, egentlig? Selve hovedårsaken til at du begynte på bokprosjektet om stress?

– Jeg landa på at det ikke var så bra for meg å kutte det ut. Jeg ble ulykkelig av det. Skal du pynte til påske, eller skal du jobbe masse? Det er vondt å innse det, men du må ta et valg.

Hvem var din barndomshelt?

– Spice Girls. Ginger Spice, hun var veldig kul. Jeg likte alle grupper egentlig. Gjengen i Barnevaktklubben, for eksempel. Claudia, hun kunne jeg se meg selv som, sikkert fordi hun hadde telefon på rommet.

Hadde du også telefon på rommet?

– Jeg fikk etter hvert. Ellers var det lite som minnet om Barnevaktklubben i min oppvekst. Det var langt mellom husene i Vikedal, jeg bodde på gård og drømte om å bo tett.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Ah, det var derfor jeg ville ha det på e-post. Men ok, alle bøker der man kan forsvinne inn i en annen verden eller hemmelige hager, som Kabalmysteriet og Tordivelen flyr i skumringen.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å ha fred og ro og internett og TV.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Ingenting. Kanskje jeg legger meg nedpå en 25 minutters tid. Det kalles egentlig middagshvil.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg kommer ikke på noe. Manglende tålmodighet, kanskje?

Du, dette er ikke noe jobbintervju, altså.

– Kanskje at jeg mistror alle og dobbeltsjekker alt? Det er arven etter min tid som Dagens Næringsliv-journalist.

Er det noe du angrer på?

– Det må jeg tenke litt på. Huff, dette høres vel halvpsykopatisk ut. Misliker ingenting og angrer intet.

Det er jo veldig stress å gå og angre på ting, da?

– Ja, det er bedre å bruke kreftene på noe annet.