Sidsel Wold. FOTO: NTB SCANPIX

- Endelig blir jeg trodd!

Sidsel Wold (55) er utenriksjournalist i NRK og er nå hjemme etter to tøffe uker i Midtøsten.

Du er hjemme etter to tøffe uker i Midtøsten. Hva har gjort mest inntrykk?

- Barna i Gaza. Døde barn, og skadde to- og femåringer. Barn er en uskyldig part i denne konflikten. At barn blir skutt og drept er helt forferdelig. Det gjør også sterkt inntrykk å se slitne barn i Gaza med store, mørke ringer rundt øynene etter år med nattlige, israelske lydbomber.

Du har fått hatmeldinger på ­internett for den jobben du gjør. Hva er din beskjed til dem som sender slik hets?

- At de bør reise til Gaza et par dager selv. Hvis de kommer seg inn, siden grensene der jo er stengt. Og at de kan reise til Vestbredden og stå sammen med mennesker om natten og tidlig morgen, for å passere ­israelske checkpoints på vei til jobb.

Kan man bli utsatt for mer hat når man er kvinne i en slik jobb?

- Jeg tror det. Jeg har fått høre at jeg rapporterer som om jeg er en «bitter og skilt kjerring», og at jeg sint etter å ha «blitt dumpet av flere jødiske kjærester». Jeg er ikke skilt, men har mann og barn. Jeg har hatt jødiske kjærester, men er ikke blitt dumpet. Jeg forstår ikke hvor folk henter disse tingene fra.

Hetsen mot deg er blitt mye dekket i mediene. Hvordan har det vært?

- Det har føltes utrolig godt. I årene som korrespondent i Midtøsten fikk jeg mange negative meldinger og hatmeldinger. Det var svært tungt mot slutten av korrespondentperioden å vite at hver gang jeg leverte noe, nesten uansett hva, så ville responsen være negativ. Etter de siste dagers mediefokus så har jeg fått utrolig mange meldinger, og 95 prosent har vært positive. Det er som om lokket er tatt av en trykkoker. Endelig blir jeg trodd!


Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Det er vanskelig å trekke fram én bok. Men i fjor leste jeg Det gamle testamentet, da jeg bidro med innspill til Stein Winges oppsett «Bibelen» ved Det Norske Teatret. Det var veldig spennende.

Hva gjør deg lykkelig?

- Å gå på ski, være sammen med venner og familie. Og å lytte til ­klassisk musikk.

Hvem var dine barndomshelter?

- Månestråle og Thor Heyerdahl.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- At jeg kan være veldig direkte. Det er noe jeg har fra den israelske kulturen og som jeg liker ved den, men som likevel kan virke skremmende for personer jeg møter her hjemme.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Da spiser jeg marshmallows og sjokolade.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog mot?

- Jeg dekker jo ikke motebransjen som journalist, så da måtte det blitt å få slutt på retusjering av foto­modeller. Det fører til kroppspress og spiseforstyrrelser for unge jenter som har idealbilder det er umulig å strekke seg etter. Idealbilder som ikke finnes.

Er det noe du angrer på?

- At jeg ikke kjøpte leilighet da jeg var yngre. Jeg kjøpte først da jeg var 45.

Hvem ville du helst stått fast i 
heisen med?

- Jo Nesbø. Da kunne jeg lært mer om dramaturgi og historiefortelling. I tillegg kunne han fortalt meg historier som fikk tida til å gå mens vi ventet på montøren.

eirik.hind.sveen@dagsavisen.no