«Dævven, Dag. Gitarsoloen også!»

Dag Ingebrigtsen satt på en campingplass i Sverige da Metallica spilte hans store hit «Forelska i lærer’n» i helgen.

Hvem: Dag Ingebrigtsen (60)

Hva: Trønderrocker

Hvorfor: Metallica, ett av verdens største rockeband, spilte Dag Ingebrigtsens «Forelska i lærer’n» i helgen.

Nesten 40.000 trøndere sang «Forelska i lærer’n» lørdag – backet av Metallica. Hva tenkte du da?

– Jeg var der jo ikke selv, jeg er på campingferie i Sverige. Jeg fikk vite hva som skjedde da gitaristen i bandet mitt, Marcus Silver, ringte direkte fra konserten. «Dævven Dag», sa han. «Metallica spiller «Forelska i lærer’n». Så, like etterpå, sa han: «Dævven, de synger også. På norsk!». Så: «Oi, de spiller hele låten». Og til slutt: «Dævven, Dag. Gitarsoloen også!». Så rant det inn med «snapper» og Instagram og telefoner hele kvelden. Vi satt 40 stykker på et langbord og hadde rekeaften, og alle var i telefonen etter hvert. Det satte en liten piff på kvelden, ja.

Hva føler man når slikt skjer?

– Når man tenker seg om, blir man jo rørt. Torstein [Flakne] og jeg skrev sangen sammen den aller første dagen vi møttes i livet, i november 1979. Etterpå rullet vi på gulvet og hylte i glede. Vi hadde jo denne drømmen om å bli popstjerner. Og vi skjønte at nå blir det noe av oss.

Har du noen gang spilt din egen sang for like mye folk selv? 39.000 så Metallica, sier lokalavisen.

The Kids ble jo veldig populære, og sangen har levd sitt eget liv i 39 år. Den synges i bryllup og konfirmasjoner, og er med i spillene «Sing Star» og «Grand Theft Auto». Selv har jeg vel sunget den 50.000 ganger, sånn cirka. Vi spilte den foran 35.000 i Bergen i 1980, og like mange i Skien i 1981. Og en gang i Drammenshallen, da det kom så mange at vi måtte spille utenfor hallen. Men jeg tror Metallica slo oss nå, ja.

...

– Jeg aner ingenting om hvordan dette kom i stand. Nå har jeg fått en melding av en fyr som har sett teksten de brukte. De hadde skrevet hele låten i lydskrift. Den er på vei til meg i posten nå. Jeg blir rørt, stolt og ydmyk.

Hvem synger den best: Metallica, publikum i Granåsen som brølte ut refrenget lørdag – eller Dag selv?

– Hehe. Da sangen kom på karaoke-spillet «Sing Star», slo kona meg. Jeg sang som jeg synger på plata, men hun sang riktig, og vant. Men det er jo artigst at et så stort publikum synger med. Originalbesetningen av The Kids skal spille sammen med Gyllene Tider i Trondheim 8. august. Kanskje vi får en gjentakelse da?

En ting jeg alltid har lurt på: Hvorfor synger dere «Forelska» på bokmål?

– Det er jeg ikke helt sikker på. Jeg var veldig ung da teksten ble skrevet. Jeg hadde laget mange sanger på engelsk siden jeg var elleve år, og bare en to-tre stykker på norsk. Det var Jahn Teigen som fikk oss til å prøve oss på norsk da han byttet selv. Men hvorfor bokmål? Det var liksom ingen som sang på trøndersk. DumDum Boys synger jo også på bokmål.

... som er deres eneste svakhet.

– Når man går i studio og skal spille inn en låt, kan man den jo egentlig ikke skikkelig ennå. Så står man der klokka ni på morgenen og skal prøve å lage en litt sexy stemme, da. På «Værra med meg hjem» sang jeg først på svensk, for å liksom sette vokalene skikkelig. Jeg har etter hvert lært meg å synge på svensk først, og så gå til trøndersk.

Betyr det at «Rosenborgsangen» ble sunget på svensk først?

– Nei, den gikk rett på trøndersk. Den sommeren Torstein og jeg skrev «Rosenborgsangen», i 1988, var vi produktive, altså. «Don’t Steal My Heart Away» ble stor i Sverige med Sha-Boom, «Drums of War» ble stor med TinDrum. Jeg tror vi laget alle på en uke. «Rosenborgsangen» er like gammel som [Rosenborgs nå benkede danske superstjerne] Nicklas Bendtner. Bendtner har rukket å bli voksen og fengslet på årene som har gått, men sangen har klart seg godt.

Jeg må dessverre bryte inn med noen faste spørsmål. Favorittbok?

– Isac B. Singers «Familien Moskat» og «Fuglane» av Tarjei Vesaas. Men det er vanskelig å velge, jeg leser mye.

Hva gjør deg lykkelig?

– Ferie med kona, som nå. Så lenge jeg føler at ting går min vei, er jeg lykkelig. Og jeg har lagt lista ganske lavt, så jeg er ofte lykkelig.

Hvem var din barndomshelt?

– Bjørn Wirkola fordi jeg hoppet på ski, Odd Iversen fordi jeg spilte fotball. Og så kom Mick Jagger og Keith Richards i Rolling Stones, som en hybelboer introduserte meg for. Og jeg var solgt.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg kan, uten å vite det selv, være ganske brå. Jeg kan gå rett bort til et fremmed menneske å be vedkommende gjøre noe. Alle som kjenner meg, er vant til det. Men jeg kan gjøre det med ukjente også.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg er glad i mat, og i rødvin. Men jeg er stort sett på jobb de dagene det skal skeies ut. Det er veldig hyggelig når kona og jeg kommer på hytta og har hjemme alene-fest. Vi spiller musikk sinnssykt høyt, og tar oss en liten en. Så synger og danser vi.

Er det noe du angrer på?

– Jeg visste tidlig i livet at jeg ville angre hvis jeg ikke prøvde. Så jeg valgte å prøve. Det tar jeg med videre, til barna mine. Ikke drep gleden, bare prøv på det du aller helst vil. Men jeg har aldri kjøpt en Porsche, som jeg lenge ville ha. Nå tror jeg ikke har lyst på det lenger. Angrer, sier du ... Jeg prøver å ikke behandle folk dårlig, og er i utgangspunktet snill.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg hadde blitt taus om Mick eller Keith sto der, tror jeg. Men jeg har aldri møtt Jo Nesbø. Han er en musikerkollega, og jeg har lest alle bøkene hans. Så er han passelig sjenert, virker det som. Det hadde vært fint å stå i heisen med Jo Nesbø.