– Det skal så drastiske tiltak til for å snu utviklingen at jeg lurer på om det er mulig

Meteorolog John Smits er klimabekymret.

 

Hvem: John Smits (60)

Hva: Statsmeteorolog og værmelder på NRK.

Hvorfor: Om polare lavtrykk, klimaendringer og hva som gjør ham lykkelig.

Hvordan vil du si at 2019 har startet værmessig?

– Urolig, med to stormsentre som har romstert rundt om i landet. Og nå polare lavtrykk med kraftig vind og snøfall.

Hva slags vinter har vi i vente de neste ukene?

– Det er ikke godt å si noe om. Går vi mer enn en eller to uker fram i tid er det veldig vanskelig å si noe detaljert om være.

Men vi sier jo at dere «spår» været. Gjør dere ikke det da?

– Vi kikker ikke i kaffegruten, nei. Så spå gjør vi ikke. Vi meteorologer er nok heller ikke så begeistret for akkurat det uttrykket. Vår jobb er fakta- og forskningsbasert. Men vi opplever ofte at både media og folk generelt gjerne vil ha oss til å synse og tenke høyt.

Hvordan ser denne vinteren ut i forhold til normalen?

– Januar kan ofte være en urolig og stormfull måned. Så været vi ser nå er ikke så uvanlig.

Hva kan du si om skiføre og snøforhold?

– Det har vært mindre snø enn normalt til å være i midten av januar mange stedet i landet. Særlig fjellområdene i Sør-Norge har hatt lite snø. Men de siste par dagene har det dumpet ned ganske mye fra Sogn til Trøndelag.

Ser dere spor av klimaendringer i årets vinter?

– Ja, atmosfæren generelt har blitt varmere. Mildværet i vinter har vært mildere enn det ville vært uten klimaendringer. Og vi har hatt mange tilfeller av regn som fryser på bakken, som er et typisk oppvarmingstegn. Mens høyere luftlag blir varmere, holder det seg kaldt nederst ved bakken. Hvis nedbøren kommer som regn, fryser det til is.

Hva tenker du om klimaendringene?

– Vi ser effekten av dem nesten hver eneste dag og er bekymret for at det går gal vei. Det skal så drastiske tiltak til for å snu utviklingen at jeg lurer på om det er mulig.

Det forskes på å stabilisere pol-isene og hindre oppvarmet havvann å smelte dem nedenfra. Hva tenker du om det?

– Tanken er god. Hvordan de skal greie å isolere isen fra undersiden står ikke helt klart for meg. Det er så enorme områder. Men man pakker jo inn breer i alpene om sommeren i et forsøk på å ta vare på dem.

Hva sier du til dem som mistror det vitenskapelige grunnlaget for påstandene om at vi har klimaendringer?

– At det jeg klarer å tilegne meg tilsier, klart og tydelig, at vi har menneskeskapte klimaendringer.

Hvor ofte sjekker du selv været når du har fri?

– Ofte hvis det er spennende vær. For eksempel polare lavtrykk.

Hvem treffer best på værmeldingene, Storm eller Yr?

– VG pleier å sammenligne oss. Jeg husker ikke helt hvordan det slår ut. Vi bommer og treffer nok begge to, selv om jeg ønsker å tro at Yr er best.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg fikk en bok av mine foreldre i tiårsalderen. Den het «Vil du vite mer om været» – eller noe slikt. Den avgjorde yrkesvalget mitt.

Hva gjør deg lykkelig?

– Noen kuldegrader, nysnø og nypreparerte skiløyper.

Hvem var din barndomshelt?

– Kristian Trægde var et forbilde (en av de første meteorologene på norsk TV. Statsmeteorolog fra 1962–80 red.anm.)

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg av og til ikke er strukturert nok, og fullstendig mangler takt- og rytmesans.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg har sjelden de store utskeielsene. Men god mat og godt drikke sier jeg ikke nei til.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Uvettig og unødvendig veisalting.

Er det noe du angrer på?

– Egentlig ikke. Eller kanskje at jeg ikke satset på å bli lokomotivfører. Jernbane ble bare en hobby.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg sto en gang fast i heisen med Mari Maurstad. Det ga mersmak. Ellers kunne jeg godt tenkt meg en prat med Jens Stoltenberg.