Den store høstjakta

– Du er en kulturbærer når du er jeger, sier Espen Farstad i NJFF.

Hvem: Espen Farstad (60)

Hva: Informasjonssjef i Norges jeger- og fiskerforbund.

Hvorfor: 10. september starter høstjakta.

Hva er egentlig dragninga så mange nordmenn har mot å jakte?

– Vi snakker om en urkraft. For 10.000 år sida trakk isen seg tilbake, og de første som befolka Norge var reinjegere som høstet av det naturen hadde å gi. Du er egentlig en kulturbærer når du er jeger. Vi har alle sammen to basstrenger som går fra hel til hode som durer når du jakter. Det kjenner du på enten du er mann eller kvinne. Det handler om å mestre og å oppleve. Og du bringer kjøtt hjem til bordet som du veit er kortreist, økologisk og miljøvennlig.

Det er vel noe med å være ute og?

– Jakt er en helhetlig opplevelse. Det krever mye forberedelse, og alle som jakter i Norge har bestått jegerprøven med 30 timers obligatorisk kursing. Du bruker våren til å forberede deg på skytebanen, planlegging og bestilling av jakta. Jakt handler til syvende og sist om å ta liv på en human måte og med minst mulig lidelse for dyra. Det tenker du på hele våren. Så når småviltjakta starter 10. september og det endelig er din tur er det veldig forløsende.

Såppas?

– Som jeger tilnærmer du deg jakta med en stor dose ydmykhet. Du har ingen garantier, alt er opp til deg. Går du riktig i terrenget? Klarer du overliste byttet? Klarer du gjøre jobben din? Jeg sammenligner det med en utløsning, fordi når du feller ei rype etter å ha gått en dag i fjellet blir du vanvittig glad. Og ydmyk når du står der med det døde dyret i hånda. Ofte fylles jeg med vemod også, selv om det føles helt riktig. Det er en kompleks affære.

Innimellom får dere jegere muligheten til å jakte på store rovdyr som bjørn eller ulv. Hva skjer da?

– Vi er veldig involvert i alt fra sporing og registrering til samarbeid med forskere og forvaltningen. Når vi skal leve med rovdyr rundt oss må vi leve med å forvalte dem. For oss er det ingen prinsipiell forskjell mellom å skyte et rådyr eller en gaupe. Mange jegere er spesialiserte i rovdyrjakt, og vi driver mye med kursing. Å jakte for eksempel bjørn har jo et element av fare, hvis du for eksempel skadeskyter bjørnen. Så det er flinke, profesjonelle folk som tar seg av det.

Men jeg vil tro at det er rift om beinet og at mange melder seg på når de først får lov til å jakte rovdyr?

– Ja og nei. For eksempel jeg har jakta hjort i mange år, men jeg har ikke lyst til å jakte bjørn. Dette er veldig styrt. Vi foretrekker lokale jegere med gode lokalkunnskaper, og ønsker ikke at det kommer inn en Davy Crockett-jeger inn fra sida.

Hvem er typisk norsk jeger?

– Hvor mye veier en fisk? Det er umulig å svare på. 10 prosent av nordmenn står i jaktregisteret, og vi representerer et tverrsnitt av befolkningen. Tidligere har det vært en godt voksen mann, men nå skjer det en revolusjon. Mange unge, fargerike kvinner kommer inn, og antallet jenter som jakter har økt dramatisk. I 1970 var det 400 registrerte kvinnelige jegere i Norge. I dag er hver 7. jeger kvinne, og hver tredje person som tar jaktprøven er en kvinne. Det er en positiv endring.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

«Balansekunst» av Rohinton Mistry. Det er en veldig sterk bok som handler om de fattigste av de fattige i India. Livet handler jo om mer enn bare jakt og fiske.

Hva gjør deg lykkelig?

– De øyeblikkene der man opplever at livet flyter. Det kan være når ørreten tar eller idet skuddet går. Eller det kan være en spillejobb eller at barnebarnet snur seg mot meg.

Hvem var din barndomshelt?

– Per Hafslund. Jeg vokste opp med han på TV. Han var fantastisk.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Drekker øl med begge henda og speller gitar.

Det er ikke noen skudd du har tatt som du angrer på?

– Å ja, definitivt. Vi har som grunnregel at du aldri angrer på et skudd du ikke har løsna, men at det finnes skudd du angrer på. Jeg har et par sånne, men det har jeg lært av.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jonas Gahr Støre. Jeg ville fortalt han om noen fellesskapsverdier sosialdemokratiet har båret fram, men som nå er i ferd med å forvitre. Det er veldig trist.