«Den egentlige Oslolosen» : – Jeg vil helst ikke stemples som en surrete Harald Eia-figur

Vi har tatt en prat med Leif Gjerland om Torshævv, Grensen, analplugg-gnomen – og byvåpen-gnomen...

Navn i nyhetene

Navn: Leif Gjerland (69)

Hva: Historieformidler, byvandrer og forfatter.

Aktuell: Debatten raser etter at Oslo kommune lanserte forslag til nytt byvåpen.

 

Ja, Oslo fikk nytt byvåpen forrige uke?

– Nei, overhodet ikke. Det kom forslag til nytt byvåpen.

Ok. Men ble det ikke fint?

– Nei, det var verken nødvendig eller fint.

Noen har kalt det et doskilt, og du syntes St. Hallvard ble seende ut som en hjelpeløs gnom?

– Ja, ansiktsløs og hjelpeløs.

Så du håper det ikke blir noe av du, da?

– Ja, for all del. Det er heldigvis mange kommunale forslag som dør.

Les også: Full forvirring om Oslos nye byvåpen

Apropos gnom. Hva synes du om den andre gnomen vi har fått her i byen?

– Han med juletreet, ja. Nei, den synes jeg ikke så mye om. Men det er flott at man pynter opp i en rundkjøring. Og om noen får tankene sine i retning av en analplugg, så sier jo det mer om dem.

Les også: Hvordan skal man snakke med barna om analplugg-gnomen?

I Dagsavisen kaller vi deg bare for «Oslolosen». Hva synes du om det?

– Du verden, det var da litt av en tittel. Trodde den var opptatt, jeg. Men jeg vil helst ikke stemples som en sånn surrete Harald Eia-figur. Jeg er historieformidler og veldig interessert i Oslos byutvikling. Den prøver jeg å formidle på en morsom måte. Men det skal ikke være så moro at man ikke lærer noe. Jeg driver historieformidling med glimt i øyet. That’s mye slogan.

Men den skjeggete havfruen på Honnørbrygga kjente du ikke til? Det var litt skuffende, altså.

– Poenget er at byen er stappa full av visuelle inntrykk. Jeg kan ha vassa forbi den, og jeg har garantert sett den, men man blir litt blind. Det er det samme med navn. Navn betyr noe, men man blir døv.

Les saken: Mysteriet med den skjeggete lille havfruen

Jeg bor på Torshov, men de innfødte sier Torshævv?

– Det er ingen haug, Torshov er et førkristent gudenavn. Men måten man sier navnet på, sier noe om tilhørigheten. Sånn sier jeg det, for jeg er herfra. Man sleiver med navnet. Er du fra Grünerløkka, så sier du ikke Grünerløkken, eller Løkka. Vet du hva man sier?

Grønnerløkka?

– Nei, nei, det er ingen «r» inni der. Grønneløkka. Og vi sier Grensen med dansk betoning, for der gikk Christianias grense.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Oi, jeg sier faktisk Grensen, som i en grense, jeg.

– Fy, skam deg! Hvor er du fra?

Utenfor Lillehammer. Men du er ekte oslogutt?

– Nei, jeg er fra Skien. Man velger ikke hvor man er født, det gjorde ikke du heller. Der du velger å bosette deg, sier derimot mye mer om hvem du er.

Sant nok. Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg har alltid dårlig tid, så jeg får aldri sjekket ting grundig nok. Så må jeg løpe etter og rette opp feil.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da min venn, drikker jeg ikke vin. Jeg tar en øl, hører på musikk, setter av tid til å spelle og surre. Jeg speller sjøl, bass, og har et band med en kompis der vi speller coverlåter av Beatles. Vi har øvd to ganger på to år.

Hva ville du gått i demonstrasjonstog mot?

– Hva ville jeg ikke gått i? Nei til EU og EF selvsagt. Ja til fred og likhet. Jeg lagde ei låt om Nei til Atomvåpen på 80-tallet, den nekta de å spille på Norsktoppen.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Paul McCartney, for Lennon er død, så det ville vært litt rart.