Byttet side av bordet

Hvem: Frode Kyvåg (71)

Hva: Byrådssekretær (Ap) for byrådsavdeling for kultur, idrett og frivillighet.

Hvorfor: Jobber for å få flere idrettsanlegg til hovdstaden.

Etter mange år som idrettsleder, hvor du jobbet mot politikerne, jobber du mot idrettsledere. Hvordan har denne overgangen vært?

– Den har vært spennende, og det blir selvfølgelig preget at jeg nå er på andre enden av bordet. Jeg har en fordel av at jeg kjenner mekanismene, og at jeg har vanket i Rådhuset i hele mitt liv. Jeg kjenner også veldig mange av de jeg nå jobber sammen med.

Du sier at du nå har havnet på rett hylle. Angrer du på at du ikke gikk inn i politikken tidligere?

– Jeg angrer ikke på at jeg ikke gikk inn i politikken tidligere. For Norway Cup har vært livet mitt. Jeg har satt pris på hver eneste dag, uke, måned og år jeg har fått lov til å jobbe med det. Men når jeg sier at jeg nå har havnet på rett hylle, er det fordi jeg nå kan fortsette med det arbeidet jeg har jobbet med i hele mitt liv, som betyr mye for meg.

Du har sikkert som idrettsleder irritert deg over lite framdrift og liten forståelse hos politikerne. Har den nye jobben gikk deg noen aha-opplevelser i så måte?

– Prosesser tar mye tid, og krever veldig mye dokumentmateriale.

Hva er dine hjertesaker som byrådssekretær i Byrådsavdeling for kultur, idrett og frivillighet?

– Det er frivillighetsmeldingene som vi nå vil presentere og intensivere. Det andre er å få satt fart på utbygging og vedlikehold. Det er kjernesaker så det holder.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det er som jeg har sagt tidligere. Willy Railo og «Best når det gjelder» fra 1985. Den tror jeg jeg har lest 100 ganger, og den bruker jeg fortsatt.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er jentene mine; kona Monica og tvillingdøtrene Selma og Rikke. De er helt fantastiske. Torsdag tillot jeg meg å ta min første fridag siden jeg begynte her for ett år siden, og det var for å følge Rikke på landslagssamling (J15) i Langhushallen. Håndball er livet for begge jentene, og de har blitt skikkelig flinke.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg hadde en barndomshelt som ingen har hørt om. Han het Toralf Tollefsen, og spilte trekkspill. Han var fars anker på alle sommerkonsertene far arrangerte. Jeg sto på scenekanten med svære ører og øyne og fikk aldri nok av ham.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg er så jæklig utålmodig, og det synes jeg ikke alltid jeg kan være så stolt av. Men det er det jeg merker at jeg ikke har greid å forandre på. Det jeg har lært i politikken, er at det er prosesser som må følges. Og det har jeg ikke alltid tålmodighet til.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Ikke drikker jeg, og ikke røyker jeg. Hvis jeg virkelig skeier ut, så har jeg tatt et stykke bløtkake eller to.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Det har noe med demokratiet og samfunnsstrukturen å gjøre. Vi skal aldri «kødde» med den, så det vil jeg slåss for.

Er det noe du angrer på?

– Det er ikke noe å angre på. Jeg har lært at det ikke tjener til noe. Men jeg har lært av mine feil.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Nils Arne Eggen. Jeg sier det ofte når jeg er ute og holder foredrag at jeg har et forbilde, og det er Eggen. Han er fantastisk, og jeg har lært utrolig mye av ham. Han er jeg umettelig på.