Foto: Lise Åserud/NTB SCANPIX

Bunadspolitimesteren

Bjørn Sverre Hol Haugen har skrevet doktorgrad om den norske nasjonaldrakten. Selv har han tre bunader, og mener drakten bør tåle en ordentlig fest.

 

Hvem: Bjørn Sverre Hol Haugen (44)

Hva: Bunadsekspert med doktoravhandling i østnorske bønders draktpraksiser på 1700-tallet, og redaktør og hovedforfatter for Norsk bunadleksikon (2006)
 

Hei, er jeg kommet til bunadspolitiet?

– Ja, jeg er en av dem.

Oi, er dere mange?

– Det bor et bunadspoliti i oss alle.

Forklar!

– En bunad er så mye mer enn et vanlig klesplagg, og sier mye om familie, slekt og hvordan vi liker å fremstille oss. Da blir vi fort litt kritiske.

Her er vi inne på noe vesentlig. Er det egentlig greit å påberope seg ei tippoldemor fra Telemark, bare for å få den fineste bunaden?

– Ja, hvem skulle forby det?

Det måtte vel vært deg, det?

– Ja, jeg kunne jo satt opp en bomstasjon på 17. mai, nederst i Hegdehaugsveien rett bak Slottet, og stilt alle fra vestkanten et kontrollspørsmål. En slags individuell slektsgransking.

God idé! Men hvorfor er alle bunadene fra Vestlandet og Telemark så fine? Grafferbunaden min er så kjedelig ...

– Men Grafferbunaden er da en av de mest fargerike og broderte fra innlandsområdet? Uansett, grunnen er at bunadene er preget av forskjellig tidsperioder. Bøndene på Østlandet investerte heller i sølv på bordet enn på bunaden. De broderte bunadene som ble laget på 1900-tallet, har blitt mer like. Nordlandsbunaden for eksempel, den er enten grønn eller blå, ellers helt lik.

Apropos nordlandsbunaden: Den blir kåret til Norges fineste bunad hvert år. Men seriøst, den er jo ikke så fin. Min teori er at det er så mange nordlendinger, og derfor vinner den.

– Mulig. Det blir også sagt at nordlendinger er ivrigere på å svare på sånne undersøkelser. Så vi andre må bare mobilisere!

Reportasje: – Ingen har blitt arrestert for å gå med bunad fra feil landsdel

Når Idar Vollvik lager festdrakter til et par tusenlapper, gjør det litt vondt i bunadshjertet?

– Nei. De fleste ser forskjell på et solid håndverk og en masseprodusert drakt. Og folk må få velge ut ifra smak og økonomi.

Men Vollvik har rett i en ting. Han har sagt at bunaden er ukomfortabel. Enig, det beste er å ta den av!

– Ja, sånn har jeg det også når jeg har på mørk dress. Men bunadene mine er sydd til kroppen min.

Du har selvsagt flere?

– Ja, jeg har mannsbunad fra Solør og Odal, rekonstruert mannsbunad fra samme sted og en rokokkobunad. Mannsbunaden fra Solør og Odal har jeg forresten slitt ut. Den gikk i oppløsning på et nachspiel.

Så det er lov å være full i bunad, altså?

– For å si det sånn, norske bønder har vel ikke vært edru på bryllupsfester opp gjennom årene. Så ja, bunader må tåle en fest.

Vi har noen faste spørsmål. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Hm. Jeg svarer «Våre vakre bunader». Den er ikke særlig estetisk, og burde heller hett «Våre korrekte bunader». Men den har betydd mye for meg, i yrkeskarrieren og livet.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er å være på fjellstølen Kringla med mannen min. Vi har et feriehus i Luster i Sogn.

Mannen din har bunad, går jeg ut ifra?

– Ja, han har en mannsbunad fra Sogn.

Du kunne kanskje ikke vært sammen med noen som ikke har bunad?

– Jo, da. Du vet, kjærlighet kan utrette så mangt.