Bikkje-verdensmesteren

Hvem: Maren Teien Rørvik (29)

Hva/hvorfor: Hundetrener i NRKs nye serie «Superhundene». Der skal hun trene opp åtte omplasseringshunder med mål om å gjøre livet litt enklere for åtte mennesker med spesielle behov.

Du, jeg har en sånn halvgammel kjøter hjemme. Er det mulig å få den til å bli en superhund, tror du?

– Da må du jo først omplassere den, siden jeg kun jobber med omplasseringshunder i serien.

Nei, det vil jeg ikke, men det er utrolig mange som omplasserer hundene sine? 40 stykker gis bort på finn.no i skrivende stund. Hvorfor?

– Jeg tror en del ikke leser seg opp på bruksegenskaper til rasene. De tar for eksempel en hund som minner dem om en snill hund fra barndommen. Da er det fort gjort å gå på en liten smell.

Jeg møtte en dame langs Akerselva med en border collie som gjette en jogger ...

– Ja, hvis du velger en arbeidsom rase som border collie, og ikke gir den nok aktivitet, så kan den fort klikke litt. Ellers er det ikke alltid at folk har valgt feil hund, men at livssituasjonen har forandret seg. De har byttet jobb, blitt syke. Sånne ting, som gjør at de må finne et nytt hjem til hunden. Og det er det fornuftig å omplassere den. Det går som oftest bra, hunder flest blir raskt glad i den nye eieren sin og opplever det ikke som noen stor påkjenning.

Men han stakkars Tico fra episode tre, som ble stressa i byen, og for krevende for den nye familien sin. Hvordan gikk det med han?

– Han har faktisk fått et nytt hjem. På landet.

Godt å høre. Noe helt annet, er det ikke sykt irriterende med sånn små gneldrebikkjer i veskene til folk?

– Nå bor jeg på landet, så jeg ser ikke så mye til dem. Men det er nok mye frykt i disse hundene. Det er mye dårlig avl, som gjør at de fungerer dårlig både mentalt og fysisk. Og så blir de ofte løftet opp, sånn at de får lite miljøtrening, noe som kan gjøre dem litt avstumpet.

Men blir du ikke irritert når folk ikke har kontroll på hunden sin?

– Nei, egentlig ikke. Dessuten kan nok mine hunder oppleves som litt uskikkelige, de kan bjeffe på folk, er frekke og freidige med masse liv. Andre vil kanskje ha en rolig familiehund. Men jo da, jeg liker at folk har lydige hunder. Mange spør meg om jeg elsker hunder.

Gjør du det, da?

– Jeg elsker å trene hunder. Ulydige hunder jeg ikke kjenner, synes jeg ikke er noe stas.

Hvem var din barndoms helt?

– Jeg var veldig interessert i biologi, så her svarer jeg David Attenborough. Han syntes jeg hadde drømmejobben med sine naturdokumentarer, og er fremdeles et forbilde.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Harry Potter. Jeg nektet å gjøre leseleksa, men mamma leste den første Harry Potter-boka høyt for meg. Så leste hun en halv til, og stoppet. Da måtte jeg lese videre på egen hånd.

Sleipt. Hva gjør deg lykkelig?

– Å sitte hjemme i hagen i gapahuken, og se inn i bålet.

Hvor bor du egentlig?

– Sande i Vestfold, så det er ikke helt i gokk. Det er rett ved et boligfelt, men vi har en liten naturtomt der vi har laget både en dam og en hvit sandstrand.

Såpass. Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg er veldig til å pirke.

På hva da, for eksempel?

– Jeg blander meg opp i ting. Mannen min skulle male et rom her om dagen, og da legger jeg meg opp i at han har åpnet et malingsspann før det første var oppbrukt.

Ble han sur, da?

– Han skjulte det godt den dagen. Jeg tok hintet uten at noe ble sagt.

Er det noe du angrer på?

– Jeg angrer kanskje litt på at jeg ikke var med i en forening da jeg studerte. Det så veldig gøy og sosialt ut. Altså, jeg hadde venner, men jeg brukte litt for mye tid på egne hunder.

Traff du mannen din gjennom hundene, kanskje?

– Ja, faktisk. Jeg hadde vunnet VM i lydighet, og holdt kurs. Han kom reisende langveisfra for å delta.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Kanskje Sylvi Listhaug. Hun kunne jeg sagt noen alvorsord til – hun trenger å ta seg sammen.

Kunne blitt litt kleint etterpå, kanskje?

– Huff ja, jeg er litt konfliktsky. Barack Obama! Han skulle fått en god klem.