Alt går på skinner

For Line Fredriksen handler det meste om skinner. Nå har hun byttet fra jernbanen til forstadsbane, og blir ny kommunikasjonssjef for Fornebubanen.

Hvem: Line Fredriksen (51)

Hva: Statsviter og journalist.

Hvorfor: Ny kommunikasjonssjef i Fornebubanen.

De siste årene har du vært kommunikasjonssjef for Follo-banen. Nå blir du kommunikasjonssjef for Fornebubanen. Det meste går på skinner for deg?

– Ja. Jeg er i ferd med å bli en banedame. Jeg synes det er veldig spennende å jobbe innen bygg og anlegg, hvor man kan se fysiske resultater. Det er det som tiltrekker meg. Det er en morsom bransje, og jeg liker å jobbe med samfunnsnyttige infrastrukturprosjekter og faktabaserte ingeniører. Follobanen og Fornebubanen er viktige for Oslo. Og de er viktige for miljø og utvikling, og for samfunnet.

Men du valgte bort Follobanen?

– Fordi det alltid er ulike faser i et prosjekt. Nå som tunnelboremaskinene er ferdige, og det viktigste fasen i mitt arbeid er borte, er det naturlig å forlate skuta. Nå går det mer i jernbaneteknikk. Jeg har jobbet mye med kommunikasjon rundt store TBM-maskiner (tunnelboremaskin), og har samarbeidet en del med tyske Herrenknecht AG, som er leverandør av tunnelboremaskiner. Det har vært en spennende verden å få innblikk i. Det som var gøy var å få være med på gjennomslaget, både i Oslo og på Follosiden. Jeg var den første norske som ble ansatt i Acciona Ghella Joint Venture på Follobaneprosjektet. De satset først på norske ansatte innen kommunikasjon og HR, og det har vært tilfredsstillende å få være med helt fra starten av, få være med å utforme dette, samt få innblikk i et internasjonalt selskap.

Hvorfor fikk du jobben?

– Tror det er på grunn av omfattende kommunikasjonserfaring, både offentlig og privat, samt at jeg har bred erfaring fra bygg og anlegg. Det kommer vel også godt med at jeg er statsviter og har vært journalist. Jeg har også vært byrådssekretær, sammen med Jan Bøhler, for byrådsleder Rune Gerhardsen (Ap). Det var i 93 til 95.

Fornebubanen har blitt utredet og atter utredet. Så nå blir det virkelig noe av?

– Nå blir det noe av. Det har vært mange forskjellige vurderinger i forhold til traseer, og det har vært mange forprosjekter. Men nå er beslutningen tatt og det blir bane fra Majorstua til Fornebu. Selve arbeidet starter neste år, og skal være ferdig innen 2027. Min jobb blir mye opp mot media, men også kommunikasjon mot arkitekter, rådgivere og entreprenører. Dette blir veldig spennende å være med på, og det er flott å kunne være med helt fra startet av prosjektet.

Du har tidligere hatt sommerjobb som sportsjournalist i Arbeiderbladet, og du betegner deg selv som sportsgal. Hva skjedde med den karrieren?

– Jeg jobbet som frilansjournalist i ulike medier i ni år. Jeg begynte som bud i Arbeiderbladet da jeg var 15 år. Jeg maste i flere år på å få lov til skrive sport, og til slutt ga daværende sportsredaktør Tor-Erik Røberg Larsen etter og ga meg sommerjobb. Det var en givende tid, og jeg trivdes med å jobbe med gutta på sporten i Arbeiderbladet. Som jente ble jeg godt ivaretatt av gutta. Flere av gutta hadde langt hår, og jeg husker jeg klippet håret til sportsjournalist Roger Teig i redaksjonslokalene på Hasle. Jeg syntes det var blitt for langt. Og han var enig i det. Etter hvert tenkte jeg at jeg burde få meg en skikkelig utdannelse, og ble etter hvert også interessert i andre ting. Men jeg er fortsatt opptatt av sport, og sitter på mye unyttig kunnskap. Blant annet lagoppstillingen til favorittlaget Liverpool i 1980.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Den «Fjerde nattevakt», av Johan Falkberget. Den boken inneholder mye av det viktige i livet. Jeg har alltid vært fascinert av Røros og Falkberget. Jeg leser mye, og er glad i samtidslitteratur, klassikere og skjønnlitteratur. Jeg er også med i en bokklubb som møtes flere ganger i året, noe vi har gjort i over 20 år.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å få lov til å jobbe med ting jeg brenner for. Være sosial og få trent. Fysisk aktivitet i skogen og på fjellet og tilstrekkelig søvn er viktige lykkeingredienser. I tillegg har jeg en fantastisk samboer som gjør meg aller mest lykkelig.

Hvem var din barndomshelt?

– Den største var turneren Nadia Comaneci. Det var henne jeg hadde flest bilder av hjemme på pikerommet. Jeg drev litt med turn selv, men det var friidrett som var min greie og som fortsatt er mitt hjerte nærmest. Jeg drev med lengde høyde og sprint. Senere har det blitt mest langdistanse og ski.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg trenger tid til å venne meg til ting. Jeg kunne ønske at jeg kunne vært mer positiv til å ta ting på sparket. Jeg er nok litt for strukturert. Også er jeg veldig redd for hunder - irriterende!

Hva gjør du når du skeier ut?

– Spiser vingummi. Og mørk sjokolade. Selv om jeg prøver å la være.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Fri abort. Saken har blitt veldig aktualisert den siste tida, og det er en viktig ting å kjempe for. Her bør vi kvinner ha råderett.

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke studerte i utlandet. Det var ekstrajobbene jeg hadde som gjorde at jeg ikke dro utenlandsk. Jeg var redd at sportsjobbene mine ville falle bort om jeg reiste ut.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

–  Jens Stoltenberg. Jeg synes han er en utmerket representant for Norge, og der mye jeg kunne tenke meg å spørre han om. Jeg har alltid beundret ham som person, og synes han er en samlende og bra fyr. Jeg hadde heller ikke hatt noe imot å bli stående fast i heisen med min samboer. Vi har alltid mye å snakke om.