Navn i nyhetene

- «Alkymisten» er farlig

Forfatter Birger Emanuelsen (32) var med å få årets økonomi-snakkis Thomas Pikettys bok utgitt i Norge. Fikk også strålende kritikker for sin roman og hans kritikk av Arendal etter han fikk kommunens kulturpris er mye omtalt på sosiale medier.

 

Hva er det med Thomas Piketty og nordmenn?

- Ja, hva er det med Thomas Piketty og hele den vestlige verden? Han har skapt oppstandelse i Frankrike, USA og store deler av Europa. Det er nok den omfattende datainnsamlingen som passer offentligheten så godt, den gir et strålende grunnlag for debatt. For Norges del er det ekstra spesielt, det har jo på mange måter kommet en som har sagt «dere hadde rett». Piketty bekrefter grunntankene i det norske sosialdemokratiet, samtidig som han tegner opp en ganske stor himmel over økonomifaget.

Du fikk Aust-Agders kulturstipend for 2014, og i takketalen tar du et knallhardt oppgjør med den politiske ledelsen i landsdelen, og kritiserer kommunen for å gi de ansatte boka «Alkymisten». Hva er galt med den?

- Kommunen var på vei til å gå konkurs, og rådmannens svar var å gi min mor og hennes kolleger det sludderet der, for å «oppmuntre til kreativ tenkning». En kan få migrene av mindre. «Alkymisten» er bare et symptom, men tekningen i den er farlig, gal og dum. Det er helt andre ting enn magiske trylleformularer som trengs for å løfte Arendal, og andre kommuner for den saks skyld. Vi har ingenting å lære av å lytte til universets språk, men bør heller begynne å snakke åpent og ærlig med hverandre. Arendal er en by som har alvorlige problemer som lav yrkesdeltakelse blant kvinner, omfattende rusmisbruk, barnevernsbarn som sliter og mye vold. Dette må vi løse med godt politisk håndverk og gammeldags hardt arbeid. Predikanter til høyre og venstre kan med fordel trekke opp dreggen og fortsette vestover.

I 2014 ble det lov å innføre tiggerforbud. Arendal og Lillesand var først ut. Hva er det med Sørlandet?

- Det tror jeg mange på Sørlandet også spør seg om. Når Oslo-folk snakker om Sørlandet, peker de ofte nese av det pietistiske bedehusmiljøet. Jeg har imidlertid vokst opp mellom disse bedehusene, og har sett mer av barmhjertigheten og omsorgen. Det var lite teologi, men rikelig med medmenneskelighet i praksis. Du kan si mye om bedehusfolket, men de nekter ikke mennesker å be om hjelp. En del av bystyrene sørover ligner imidlertid mer på arbeidsavklaringstiltak enn representative forsamlinger.

Hva er dine håp for 2015?

- Jeg håper rett og slett alt godt for hele familien. Vi blir en gjeng på fire i 2015, og jeg gleder meg veldig.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Det er kanskje en klisjé, men Bibelen representerer en lenke mellom familien både på mor- og farssiden. Til konfirmasjonen fikk jeg min farfars bibel, han het også Birger Emanuelsen, og siden han døde to år før jeg ble født, ble jeg kjent med ham gjennom hans understrekninger og eselører.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Det at jeg er så forfengelig, men prøver å skjule det.

Er det noe du angrer på?

- Angrer veldig ofte på umiddelbare reaksjoner på egen eller andres unnvikelse, svakhet eller latskap. Jeg har ofte tenkt at det er middelklassemenneskenes særtrekk, at vi angrer på impulsene. Kanskje er det dette som gjør oss så hemmelighetsfulle overfor hverandre.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

- Mitt åtte år gamle selv. Da kunne jeg sagt: slapp av, det går over. Og «gi faen i å lære alle tekstene til Bjelleklang utenat». De greiene der forfølger deg resten av livet.

Mer fra Dagsavisen