15 år med trollfilm

Hvem: Kristian Kamp (50)

Hva/hvorfor: Produsent for animasjonsfilmen Troll – kongens hale, som hadde premiere på norske kinoer første juledag.

Litt av et prosjekt dere har laget?

– Ja, det er en 15 år lang historie. Hvor lang tid har du?

Ikke fullt så lenge. Kortversjonen, da?

– Jeg har alltid vært forelska i Disney og animasjonsfilmer. Og en av mine lærere på filmskolen sa at «hvis du skal fortelle en historie, finn en du kjenner». Det som slo meg da var troll.

Øhh, ok?

– Alle vet jo om troll, om de bor i Kina eller Nord-Amerika. Så jeg begynte å jobbe med en lokal kunstner. Han tegna litt skisser, og jeg begynte å jobbe litt med karakterene. Så tok jeg tak i to kolleger og spurte om de ville være med på å lage en original trollhistorie.

Det låter som et altfor stort prosjekt!

– Ja, men det var sånn det startet. I 2003. Vi skjønte at vi måtte ha med internasjonale partnere, så vi dro til London og pitcha.

Og du fikk tak i 120 millioner kroner?

– Vi fikk med oss mange fra næringslivet her på Hamar også. Ikke noe NFI-støtte eller offentlige penger. Bare private investorer. Vi hadde lyst til å gjøre alt i Norge, men det gikk ikke, finansieringsmessig.

Hvor er filmen laget, da?

– Etter å ha vært i både India, Tyskland og USA, så endte vi i Canada. I Montreal. De hadde de beste film-insentivene i verden.

Aha! Insentiver!

– Når du tar produksjonen dit, så ... for hver dollar du bruker får du femti cent tilbake. Så med et budsjett på 120 millioner, så var nesten halvparten finansiert automatisk.

Men så blir du en slags verdensomseilende i skattefritak.

– Ikke skattefritak akkurat, men det handler jo om å finne finansiering. De canadiske myndighetene har regnet på dette. Man tiltrekker seg arbeidskraft og over 100 mennesker, som jobber i en produksjon over to og et halvt, tre år. Man bor i landet, bruker penger der, og skatter der.

Har du bodd der også? I Canada?

– Ja, i tre år. Bonusen er jo at etter sånne prosjekter, så blir mange værende. Det er jo folk med høy kompetanse og lang utdannelse. Vi var på det meste over hundre folk.

Og nå begynner du å bli litt lei av å animere troll, eller?

– Lei, nei!

Kom igjen, 'a. 15 år, 120 millioner og fortsatt like blid?

– Det har jo selvsagt vært noen utfordringer. Men når vi var i gang, så var det bare en nytelse. Helt perfekt.

Hvordan er det nå å være ferdig, at filmen er ute?

– Det er jo rart. Det er en god følelse. Men pressen og kritikerne kommer nok til å sette dette opp mot Pixar og DreamWorks og sånt. Der er vi jo ikke, det må vi ærlig innrømme. 120 millioner er mye penger, men det er lavbudsjett i Hollywood. Incredibles 2 kostet 1,7 milliarder, vi er en sardin i havet. Men jeg føler at kvaliteten er solid, og vi er kjempefornøyd.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Folkeeventyrene til Asbjørnsen og Moe.

Det sier du bare fordi det passer med lanseringen!

– Haha, delvis, ja. Men det har betydd mye. Mamma og pappa leste dem for meg.

Er det noe du angrer på?

– At vi ikke startet dette prosjektet 15 år før. Da hadde jeg kanskje bare fylt 35 da det var ferdig. I stedet for 50, som jeg er nå.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Gud.

Hva skulle du sagt til hu?

– Jeg har noen spørsmål å stille gud. Om livet, og meningen med det.

Tror du at du hadde fått svar?

– Det er jo bare gud som kan svare på det.

Hvis gud er allmektig, så er det vel en smal sak å få i gang den heisen igjen.

– Ja, da er man i gode hender.