Naturen kan redde oss fra klimaendringene

– Så lenge naturen får gjøre jobben sin, vil det berge oss fra de verste konsekvensene av klimautslippene.

 

Det sier Dag O. Hessen, biologiprofessor og forsker ved Universitetet i Oslo.

– Velfungerende økosystemer med et rikt artsmangfold vil bringe oss ut av den dype og mørke dalen vi nå er på vei ned i, fortsetter han.

Les også: – Sommeren 2018 slår sommeren 1947 langt ned i støvlene

– Det korteste strået

I går var Norges største kjendisbiolog en av deltakerne under et møte i regi av miljøorganisasjonen Sabima, med det oppmuntrende budskapet at «naturen kan redde oss» fra klimaendringene.

Men det betinger politisk forståelse for naturens betydning for klimaet på et helt annet nivå enn hva som er tilfellet i dag, påpekte flere av møtedeltakerne.

– Politikk er øyeblikkets tyranni. Jo mer lokalt nivået for beslutningene blir, jo mer sikkert blir det at naturen trekker det korteste strået, sier Hessen.

Også blant stortingspolitikerne kan det synes som om forståelsen for naturens betydning for klimaet, fortsatt er langt på vei fraværende.

– I dag bruker vi 58 milliarder kroner på samferdsel, noe som i praksis ofte innebærer at natur ødelegges ved bygging av nye veier. Vi bruker 32 milliarder på tilrettelegging av petroleumsvirksomhet, mens vi bare bruker 2,4 milliarder kroner på natur, påpeker Christian Steel, generalsekretær i Sabima.

Han frykter, og regner vel egentlig også med, at denne politikken blir videreført i statsbudsjettet som legges fram 8. oktober.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– To sider av samme sak

– Natur og klima er to sider av samme sak, påpeker seniorforsker Bjørn H. Samset ved CICERO Senter for klimaforskning, en annen som talte for fullsatt sal i går.

– Vi har aldri sluppet ut mer klimagasser enn i dag. Halvparten av det forsvinner ved opptak i havet og opptak i biosfæren, i vekster. Naturen jobber så det ljomer med å ta unna CO2. Så det klart at naturen har en rolle for å få ned klimautslippene, understreker Samset, som så sent som sist uke ble tildelt Forskningsrådets formidlingspris.

Likevel fattes det stadig vekk politiske vedtak fra kommunestyrenivå og helt opp til Løvebakken, som bidrar til å svekke naturens sult etter CO2. Dette handler om alt fra nedbygging av natur til fordel for nye veier og boligfelt, til drenering av myrer og økt hogst av gammel skog.

Les også: Slik blir Norge i 2100

– Livsvilkår

– Så lenge vi fortsetter med degraderingen av økosystemene, vil vi ikke klare å stanse klimaendringene, advarer Hessen.

Denne degraderingen har allerede gått farlig langt.

– Vi har endret verdens økosystemer dramatisk. Verdens dyrebestand er halvert på bare 40 år. Det er i høy grad alarmerende. Vi er avhengig av naturen. Det som har skapt livsvilkårene på jorda er livet selv, fortsetter Hessen.

En videreføring av denne trenden kan koste oss dyrt, i mer enn én forstand. Verdien av jobben blomster og bier gjør for at frø skal kunne dannes, er alene beregnet å ha en verdi på 153 milliarder amerikanske dollar årlig, ifølge tall Hessen presenterte i går.

Rapporter om massedød av insekter i Tyskland framstår i denne sammenheng som enda mer skremmende.

– Det er umulig å stanse klimaendringene hvis vi ikke tar bedre vare på naturen, understreker Steel.

Kortsiktige tiltak er ikke løsningen for å demme opp for konsekvensene ved å leve i «ekstremværets tid», mener han.

– Neste år kan det være andre værhold enn dem vi opplevde i sommer. Derfor er det bedre å satse på de økologiske systemene som har utviklet seg over flere hundre millioner av år.

Les også: Derfor er 1,5 grader mulig

– Vår viktigste miljølov

For å kunne klare å ta vare på disse systemene, er det én lov som er viktigere enn alle andre, mener Gro Sandkjær Hanssen, forsker ved by- og regionforskningsinstituttet NIBR, som er del av OsloMet. Det er verken naturmangfoldloven eller den nye klimaloven.

– Plan- og bygningsloven er vår viktigste miljølov, for i den ligger virkemidlene for hvordan både naturmangfoldloven og klimaloven skal virkeliggjøres, sier Hanssen.

Men selv om hensynet til bærekraft vektlegges i plan- og bygningsloven, er det på ingen måte regelen at naturen går seirende ut av striden i konkurranse med andre hensyn. Signaler fra regjeringen om at det skal legges større vekt på lokalt selvstyre, har bidratt i naturens disfavør, mener Hanssen.

Dette har Dagsavisen omtalt tidligere, blant annet i forbindelse med bygging av nye, store hyttefelt i verdifulle naturområder.

 

Slik bidrar økosystemene

* Velfungerende økosystemer gjør oss mer robuste mot klimaendringer, påpeker Sabima.

* Naturbaserte løsninger kan blant annet bidra til å begrense flom, overvann, stormflo, løsmasseskred, steinsprang, snøskred, tørke og havforsuring.

* Skogbranner er sjeldnere i områder med myrer og vassdrag, enn i områder hvor myrene er drenert bort.

* Naturlig skog er bedre i stand til å takle skogbranner enn moderne, tettvokste, drenerte skoger.

* Tørre elveleier ved vannkraftverk kan føre til problemer for både jordbruket, skogbruket og vill natur.